Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Evaluering av FRAM og iVEL 1997-2005

 

Sammendrag

FRAM er et ledelses- og strategiutviklingsprogram rettet mot små og mellomstore bedrifter.  Programmet ble utviklet og igangsatt i 1992 av SND.  FRAM har senere blitt utviklet til flere varianter: FRAM S (store bedrifter) FRAM L (Små bedrifter) FRAM Si (erstattet FRAM L/S fra 2005), FRAM A (landbruk), FRAM E (nyetablerte bedrifter).  De ulike variantene bruker for en stor del den samme systematikken, og har i stor grad de samme temaer, men tilpasset ulike typer bedrifter.  iVel var et pilotprosjekt som ble utprøvd i 2004 og 2005. iVel er rettet spesielt mot innovasjonsprosessene i bedriftene, og er metodisk forskjellig fra FRAM.

FRAM-programmet må betegnes som et omfattende program.  I perioden 1997-2005 deltok 2278 bedrifter.  Ressursbruken i perioden 1999-2005 fra Innovasjon Norge var på 234 mill kr.  iVel-piloten var et forsøk av langt mindre omfang.

Denne evalueringen fokuserer på disse tiltakene i perioden 1997-2005.  Formålet med evalueringen er å vurdere om tiltakene har bidratt til å nå målsettingene for bedriftene, dokumentere effektene, vurdere ulike sider ved organiseringen og gi innspill til forbedring.

Evalueringen har tatt utgangspunkt i tilgjengelig dokumentasjon, tidligere evalueringer, økonomisk teori og organisasjonsteori på området, intervjuer med involvert personell, spørreundersøkelse rettet mot deltakere og analyse av regnskapene til deltakerne i perioden 1997-2005.  Regnskapsanalysene er gjennomført for delprogrammene FRAM L og FRAM S, ettersom de andre delprogrammene ble startet opp for sent i perioden til å vurdere effekter i ettertid.

Tidligere evalueringer har vist at det er en høy grad av kundetilfredshet hos deltakere i FRAM.  I denne evalueringen blir dette positive bildet bekreftet.  Deltakerne er i stor grad tilfreds med både innhold, kvalitet og resultater.  Det er noen grad av variasjon i kundetilfredsheten mellom de ulike FRAM-variantene.  Deltakere i FRAM A har høyest grad av tilfredshet, mens deltakere i FRAM E er noe mindre tilfreds enn de andre.  Forskjellene i tilfredshet skyldes sannsynligvis rekrutteringen og sammensetningen av deltakerne, og ikke kvalitetsforskjeller hos tilbyderne.

I FRAMs løpende egenevaluering har det vært stor grad av måloppnåelse av de kvantitative målene.  Spesielt gjelder dette målsetting om lønnsomhetsforbedring på 5 prosent i delprogrammene FRAM S, L og Si. I tidligere evalueringer har det vært vanskelig å dokumentere lønnsomhetsforbedring gjennom analyser av regnskapsdata.  I denne evalueringen er datagrunnlaget svært mye bedre enn tidligere, ettersom vi har regnskapsopplysninger for en relativt lang tidsserie fra 1997 til 2005.  Samtidig har vi hatt tilgang til samtlige regnskap for regnskapspliktige foretak i Norge i perioden, slik at vi har kunnet konstruere en relevant kontrollgruppe. Analysene viser imidlertid at deltakere i FRAM L/S ikke har bedre lønnsomhetsutvikling enn sammenlignbare bedrifter som ikke har deltatt i FRAM.  Derimot har deltakerne høyere vekst i omsetning og verdiskaping enn andre bedrifter.  FRAM-deltakere har også langt høyere tilbøyelighet til å delta i SkatteFUNN, noe som indikerer høyere tilbøyelighet til å drive forskning og utvikling.  FRAM-deltakere har også noe høyere overlevelsesevne.

Evalueringens konklusjon er at FRAM-programmets metode og gjennomføring, som fokuserer på ledelses- og strategiutvikling, har positive effekter på bedriftenes utvikling.  Programmet har imidlertid overvurdert effekten på bedriftenes lønnsomhet, og overfokusert på dette.  Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er imidlertid den økte verdiskapingen, og den økte innsatsen til FoU i bedriftene bedre argumenter for nytten av programmet enn resultatutvikling alene. 

Innovasjon Norge har klare målsettinger om å stimulere næringslivet til økt innovasjon og internasjonalisering.  De tiltakene som er rettet mer eller mindre direkte mot innovasjon, som iVel-piloten og FRAM E, synes å være noe mindre vellykket.  Dette skyldes antakelig at det er svært krevende å drive innovasjonsstimulerende tiltak.  Resultatene når det gjelder internasjonalisering, er også ganske svake.  Den mer generelle ledelses- og strategiutviklingskompetansen som FRAM stimulerer til, synes imidlertid å være en god plattform for økt innsats mot innovasjon og internasjonalisering.  Det vil være fornuftig å videreføre denne metodikken.  Tiltak direkte rettet mot internasjonalisering og økt innovasjon bør gjennomføres som trinn 2 og 3 for bedrifter som har gått gjennom den første fasen.  Her er det imidlertid behov for å drive en videreutvikling for å komme fram til egnede tiltak.

I evalueringen har vi også sett nærmere på ledelse og styring av FRAM-programmet. Flere informanter hevder at styringsgruppa har hatt en begrenset rolle i forhold til programmet, dels fordi den har vært lite aktiv og dels fordi den ikke har noe besluttende myndighet. Enkelte viser også til at det har vært manglende kontinuitet i den sentrale ledelsen og at styringsgruppa i liten grad har vært trukket inn i beslutningsprosessen. Det er likevel flere forhold som tilsier at styringsgruppa har spilt en viss rolle i å påvirke eller fornye programmet i retning av å satse mer på innovasjon og internasjonalisering. I den sammenheng har også styringsgruppa tatt initiativ til å endre programnavnet til FRAM strategi. Denne strategiendringen synes også å gjenspeile seg i faktiske endringer i den praktiske gjennomføringen av programmet. I det minste finner vi at en relativt stor andel av bedriftene oppgir i spørreundersøkelsen at de har gjennomført innovasjoner som en del av programmet. Vi finner imidlertid ikke tegn på en tilsvarende dreining av programmet i forhold til internasjonalisering.