Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Kartlegging og analyse av kommunale sosialhjelpssatser

 

Oppsummering

I dette notatet har vi tatt utgangspunkt i at de kommunale sosialhjelpssatsene er lite sammenlignbare mellom kommuner fordi utgiftskomponentene som satsene er ment å dekke, varierer mellom kommuner. Fra Kostra har vi fått data som viser hvilke komponenter som inngår i den enkelte kommunes sats, og hvilke som må dekkes utenfor satsen. I tillegg har det blitt hentet inn opplysninger for 2008 fra kommunene i Akershus, Rogaland og Nordland. Dataene viser at i gjennomsnitt har kommunene høyere satser dersom satsene er ment å dekke flere komponenter. Men det ser ut til at mens mange kommuner etter hvert har tilpasset seg statens veiledende sats når det gjelder størrelsen på beløpet, er det færre som har tilpasset seg når det gjelder hvilke komponenter som skal inngå. Dette gir seg også utslag i at sammenhengen mellom satser og komponenter ser ut til å ha blitt dårligere i løpet av perioden 2004 til 2008.

Gjennomsnittlig sats ligger noe over den statlige satsen i perioden 2004 til 2006. Samtidig legger flertallet av kommunene til grunn at den kommunale satsen skal dekke flere utgiftskomponenter enn det den statlige satsen gjør. Når vi tar hensyn til satser, komponenter og priser blir derfor de kommunale satsene justert nedover. Fordi prisanslagene vi bruker er svært lave, blir justeringen liten, og de justerte satsene er ikke så veldig forskjellige fra statens veiledende sats i gjennomsnitt. Med mer reelle prisanslag vil nok de justerte kommunale satsene ligge klart lavere enn statens veiledende sats. Går vi dypere inn og ser på enkeltkommuner og variasjonen mellom kommunene, er det fortsatt mange kommuner som ligger langt unna statens satser også etter en justering etter komponenter og priser.

Det er uklart i hvilken grad misforholdet mellom størrelsen på satsene og de utgiftskomponentene satsene skal dekke er et bevisst forsøk på å tilsløre det reelle sosialhjelpsnivået eller om kommunene har et lite bevisst forhold til satsene og utgiftskomponentene. Det at utgiftskomponentene har en viss forventet innflytelse på satsene, men at den er liten, kan tyde på at dette varierer. Enkelte kommuner har trolig vurdert nøye både 23 størrelsen på den kommunale satsen og hva den skal dekke. Andre kommuner rapporterer satser som de i liten grad bruker i den daglige driften og som ikke er nøye beregnet ut i fra hva de skal dekke. De innsamlede dataene for 2008 inneholdt i mindre grad informasjon som ”ser feil ut”, men variasjonen i materialet blir for liten til at vi kan få like mye ut av disse dataene som av de dataene som dekker alle kommunene.

Hovedhensikten med dette notatet var å vurdere om variasjonen i satsene er et resultat av at satsene ikke er ment å skulle dekke det samme. Resultatene tyder på at dette er tilfellet for en del kommuner. Disse kommunene har enten en høy sats som skal dekke tilnærmet alle utgifter, eller de har en lav sats og dekker de øvrige behovene med tilleggsytelser. Men det er også en stor gruppe av kommuner som viser et mindre bevisst forhold til satser og komponenter. Mange av disse kommunene har tilpasset seg den statlige veiledende satsen beløpsmessig, men rapporterer et annet innhold i disse satsene enn hva som ligger i statens veiledning. Nytten av å studere satser (og komponenter) blir sterkt redusert av at en stor gruppe av kommuner ikke bruker disse størrelsene aktivt og at vi ikke vet hvilke kommuner som er av den ene eller andre typen.