Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Evaluering av Nettverksguide Telemark

 

Røde Kors-prosjektet Nettverksguide Telemark er satt i gang som et samarbeidsprosjekt i fem Telemarkskommuner (Skien, Porsgrunn, Bø, Sauherad og Nome) med formål å etablere nye nettverk for personer med psykiske lidelser, tidligere rusmisbruk eller som har sonet i fengsel. I tilknytning til Nettverksguide Telemark er det inngått avtale om et utviklingsprosjekt med formål å beskrive ”beste praksis” for samarbeid mellom offentlige instanser og frivillige organisasjoner. Prosjektet varte til utgangen av 2007, og Nettverksguide gikk da over til fast drift i de aktuelle kommunene. Denne rapporten har til formål å evaluere prosjektet. Den viktigste datakilden er intervjuer med sentrale aktører som prosjektdeltakere, ansatte og frivillige i Røde Kors og ansatte i samarbeidsinstanser så som kommuner, DPS mv. I tillegg kommer skriftlig materiale i den
grad det har vært tilgjengelig.

Den første hovedproblemstillingen er formulert på følgende måte: Hvordan fungerer prosjektet i praksis, i forhold til formålet, som er å gjøre deltakerne bedre rustet til å mestre hverdagen?

  • Intervjuene med deltakere, frivillige og koordinatorene tilsier at Nettverksguide er en viktig del av hverdagen til mange av deltakerne. Prosjektet har gitt mange mulighet til å delta i sosiale sammenhenger på en trygg måte. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at de er bedre rustet til å mestre hverdagen.
  • Ordningen med en-til-en tiltak er både ressurskrevende og sårbar. For enkelte deltakere har det imidlertid, særlig til å begynne med, vært avgjørende å ha én fast person å forholde seg til. Vi tilrår derfor at en finner fram til mer fleksible former ut fra den aktuelle situasjonen.
  • Fellesaktivitetene bør videreføres og videreutvikles. Vi tar også til orde for at fellesaktivitetene i større grad bør inkludere andre sosiale nettverk, eksempelvis samarbeid med idrettslag og andre fritidsorganisasjoner.
  • Tid, overskudd og ønske om å gjøre noe for andre er ofte motivasjonen for å være frivillig i Nettverksguide. Både deltakere og frivillige er opptatt av at innsatsen til de frivillige er ubetalt. Det pekes på at det bidrar til større likeverdighet i relasjonen.
  • Koordinatorene har hatt en viktig funksjon overfor de frivillige. Vi kan vanskelig se at Nettverksguide blir videreført uten at en Røde Kors-ansatt har ansvar for å ivareta oppfølging av frivillige. I videreføringen av Nettverksguide er det nødvendig å rekruttere frivillige som kan representere stabilitet og forutsigbarhet. De frivillige må kunne ta hovedansvar for initiativ og gjennomføring av aktiviteter, selv om dette skal skje i samarbeid med deltakerne. Å rekruttere frivillige som evner å ta ansvar og sette grenser for egen rolle, samtidig som de viser respekt og medmenneskelighet er avgjørende.

Erfaringene fra Tokke, hvor Nettverksguideprosjektet ble nedlagt etter mindre enn ett års drift, bør tas hensyn til ved etablering av tilsvarende prosjekt i små kommuner. Erfaringene kan sammenfattes i tre hovedpunkter:

·         Prosjektet bør være godt forankret i lokallaget. Samarbeid med lokallag i nabokommuner bidrar til mindre sårbarhet.

·         Lokalt samarbeid bidrar også til å redusere effekten av ”gjennomsiktige” forhold i små kommuner. 

·         Det vil være hensiktsmessig med en større stillingsandel for koordinator, noe som også taler for samarbeid mellom flere kommuner

Den andre hovedproblemstillingen er som følger: Hvordan bør en modell for samarbeid mellom offentlige instanser og Røde Kors være for å gjennomføre nettverksarbeid, først og fremst for de aktuelle målgruppene i Nettverksguideprosjektet? Modellen skal omfatte organisering på lokalt og sentralt nivå.

            Ut fra erfaringer fra både utviklingsarbeidet og prosjektperioden, foreslår vi en ”minimalistisk” samarbeidsmodell. Det innebærer få faste, formelle møteplasser mellom offentlig ansatte og Røde Kors. Men på ledernivå tilrår vi formalisering, slik at gjensidige forpliktelser og forventninger blir tydelig avklart gjennom kontrakt m.v. Til å ivareta kontakt nedover i samarbeidende organisasjoner bør Røde Kors ha en ansatt kontaktperson som er godt synlig og lett tilgjengelig. Ut fra erfaringer i prosjektperioden og fra utviklingsarbeidet, tilrår vi at slikt samarbeid bør være sak til sak orientert. Vi legger med andre ord ikke opp til formelle møtesteder på mellomleder- og saksbehandlernivå. Men selv om vår modell innebærer liten grad av formalisering av møteplasser, legger vi til grunn at ad hoc preget dialog vil gi ansatte økt innsikt i mulighetene som ligger i nettverksarbeid. Derfor er det grunn til å forvente at dialogen bidrar til å øke motivasjonen for samarbeid.