Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Da ars møtte techne

En deskriptiv evaluering av Norsk nettverk for teknologi i musikk og kunst (NOTAM)


Rapporten er en evaluering av Norsk nettverk for teknologi, akustikk og musikk (NOTAM). Den er utført på oppdrag fra Norsk kulturråd. Evalueringen er basert på kvalitative intervjuer og dokumentanalyser.

NOTAM har en sentral posisjon i det elektroniske kunstfeltet, og er også den av aktørene i feltet som har arbeidet lengst med elektronisk musikk og kunst. NOTAMs historie går tilbake til 1991. Dette året presenterte en tverrfaglig gruppe en innstilling om ”Opprettelse av Norsk musikkteknologisk senter”. Gruppen baserte blant annet arbeidet på to eksisterende forslag. Norsk Komponistforening hadde utredet et nasjonalt elektroakustisk studio, og et musikkfaglig miljø ved Universitetet i Oslo hadde skissert en modell for et musikkteknologisk senter. NOTAM ble formelt opprettet i 1992.

NOTAM vektlegger og har siden oppstarten vektlagt teknisk kompetanse. Den formelle (tekniske) kompetansen som de fleste av NOTAMs ansatte innehar, er ofte kombinert med kunstnerisk erfaring og kunstfaglig bakgrunn. Flere av de ansatte har både teknisk-naturvitenskapelig utdanning, kunstfaglig utdanning og erfaring fra eget kunstnerisk arbeid, spesielt innenfor musikk og komposisjon. Slik sett virker kompetansen som NOTAM disponerer svært godt egnet til de oppgavene de utfører.

De informantene som har erfaring med NOTAM fra et brukerperspektiv, gir stedet svært gode skussmål. Aktive brukere av NOTAM ser ut til å være veldig fornøyde med den hjelp, tilrettelegging og service som stedet tilbyr. NOTAM oppfattes som svært gode til å tilby tekniske tjenester til komponister/kunstnere.

Et område som det blant informantene var tendenser til kritisk vurdering av, var det området der NOTAM mest aktivt har vært en aktør i kunstfeltet – enten som konsertprodusent, -arrangør eller verksbestiller. Samtidig var det også både positive og negative vurderinger av NOTAMs aktivitet på dette området.

De negative vurderingene gikk ut på at denne delen av NOTAMs virksomhet har vært utydelig, og at den kanskje har ligget noe på siden av deres mandat. Utydeligheten beskrives blant annet som uklare grenseoppganger mot aktører som jobber mer i hovedsak med konsertvirksomhet. Det ser ut til å være en generell vurdering av at NOTAM kan spille en rolle som med-arrangør og -produsent, men at dette arbeidet bør skje i tettere samarbeid og koordinasjon med andre aktører, og ikke som selvstendig aktør.

Det er nedlagt et stort arbeid og produsert mange og gode resultater gjennom NOTAMs historie. NOTAM har hatt store ambisjoner om å gå i dybden, i betydningen utvikling av store prosjekter, omfattende utviklingsarbeid og grunnleggende forskning. Av ulike grunner, blant annet ressursmessige, har det vært vanskelig å realisere de største ambisjonene.

Det er hevet over tvil at det er nedlagt en svært stor innsats i NOTAM. Sett i forhold til tilgjengelige ressurser i form av økonomi og stillinger, har NOTAM vært et produktivt sted. Selv om resultatene av arbeidet ikke nødvendigvis er lett å sette opp på en målbar formel, har NOTAM lagt til rette for, deltatt i og gjennomført et stort musikkteknologisk arbeidsstykke som ikke hadde vært der uten NOTAM.

NOTAM ser ut til å oppfattes som et faglig solid miljø. Det blir samtidig oppfattet som et nokså smalt miljø. Enkelte oppfatter NOTAM som et elitistisk sted for en smal del av samtidsmusikken. Samtidig omtales NOTAM som åpnere i forhold til den tidlige fasen, da de var en del av Universitetet Oslo. NOTAMs omdømme i forhold til teknisk kompetanse, programmering, studioarbeid m.m., er svært godt. Dette omdømmet skyldes blant annet de tidlige og viktige utviklingsprosjektene NOTAM var ansvarlige for, som utviklingen av programmene DSP og Mammut, og Rolf Wallins MIDI-dress fra 1994.

NOTAMs virksomhet er på mange måter basert på møter mellom myk og hard kunnskap – mellom kunstnerisk og teknologisk kompetanse. Teknologisk og kunstnerisk utvikling har blitt vurdert som gjensidige forutsetninger. I dette ligger et svært sentralt legitimeringsgrunnlag for institusjoner av NOTAMs type. Blandingen mellom det kunstneriske og det teknologiske er på en og samme tid det særpregede og det utfordrende ved NOTAM som institusjon. Det er liten tvil om at et slikt dobbelt fokus er viktig og potensielt fører til innovasjon både kunstnerisk og teknologisk. Å se kunstnerisk på teknologi eller å se teknologisk på kunst åpner ideelt sett for resultater som ”rene” perspektiver ikke fører til. Den gjensidige påvirkningen, som beskrives som en form for dialektikk, er samtidig en ideell og uforutsigbar prosess. Det vil trolig være en vedvarende utfordring for NOTAM og lignende virksomheter å arbeide for å finne den alkymistiske blandingen av det harde og det myke. Det er også en utfordring som det er viktig at noen arbeider med.