Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Samhandling mellom kommuner og helseforetak

Erfaringer fra Midt-Telemark


Denne rapporten tar for seg samhandlingen mellom helseforetak og kommunal pleie- og omsorgstjeneste generelt og samhandlingen mellom sykehus og kommuner i Midt-Telemark spesielt. Innledningsvis går vi gjennom litteraturen som omhandler samarbeidet mellom kommuner og helseforetak. Dernest presenterer vi erfaringer fra dette samarbeidet i Midt-Telemark.


Langt på vei viser det seg å være sammenfallende resultater mellom det vi finner i litteraturen og det vi erfarer fra Midt-Telemark. Det viser seg å være flere svakheter ved de formaliserte samhandlingsprosedyrene, bl.a. at dokumentasjonsflyten går for seint, og at det oppstår feil i informasjonen som går mellom sykehus og kommune. Samtidig har vi sett i Midt-Telemark at det formaliserte systemet suppleres med et uformelt informasjonssystem. Kombinasjonen av et formelt og uformelt sys-tem synes å fungere rimelig godt. Problemet er imidlertid at det uformelle informasjonssystemet er tidkrevende og kan gå ut over andre oppgaver.
Problemstillingene rundt inn- og utskrivinger av pasienter er også mye de samme i Midt-Telemark som vi finner i litteraturen. En problemstilling som diskuteres, er om pasienter i for stor grad blir henvist til sykehus. Både informanter i kommunene og ved sykehuset opplever at dette er tilfelle. Forklaringen på det som oppleves som unødige henvisninger, er dels mangel på kompetanse og dels kapasitetsproblemer i kommunene. En annen problemstilling i forhold til utskriving av pasienter fra sykehuset, er oppfatningen av begrepet ”utskrivingsklar”. Sett fra sykehusets side, oppleves det til tider å være vanskelig å få skrevet ut pasienter. Noe av bakgrunnen for dette er at sykehuset har større forventninger til det kommunale mottaksapparatet enn det kommunene klarer å stille opp med.


En av målsettingene med samhandlingsreformen er å desentralisere oppgaver fra sykehusene til kommunene. I rapporten har vi kort redegjort for hvordan et interkommunalt samarbeid kan bidra til dette. I den forbindelse diskuteres også to ulike former for interkommunalt samarbeid, med og uten en politisk og administrativ overbygning. Et interkommunalt samarbeid med en egen politisk og administrativ overbygning er formelt mer beslutningsdyktig enn et samarbeid uten et slikt organ. Enkelte har derfor anbefalt en slik modell. I rapporten har vi imidlertid pekt på at det ikke nødvendigvis er den formelle myndigheten som er avgjørende, men heller at samarbeidet har legitimitet i kommunene. I så måte kan det hende at den fore-melle interkommunale samarbeidsmodellen blir av mindre betydning.


Rapporten inneholder også en gjennomgang av intermediære enheter. Dette er en-heter med oppgaver og funksjoner som tilsier at de befinner seg i grenselandet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Gjennomgangen viser at det er et stort spenn i oppgaver og funksjoner disse enhetene har og utfører. Et gjennomgående trekk er imidlertid at de retter seg mot eldre pasientgrupper. Ellers finner vi at enkelte har spesialisert seg på en bestemt behandlingstype (geriatrisk og palliativ), vektlegger en bestemt del av behandlingsprosessen mellom kommune og sykehjem (for eksempel etterbehandling etter sykehusopphold) eller opererer mer som forsterkede sykehjem (sykestuene). I tillegg til disse, har vi også DMSene som normalt er større enheter med relativt omfattende funksjoner og oppgaver.


I rapporten har vi også forsøkt å skissere noen muligheter for å forsterke pleie- og omsorgssektoren i Midt-Telemark. Her presenteres bl.a. tre ulike fremgangsmåter for å definere aktuelle områder som kan forsterkes. Den ene dreier seg om å define-re en bestemt behandlingsprosess. Den andre definerer bestemte oppgaver. Den tredje bygger på en bottom-up-strategi i den forstand at vi tar utgangspunkt i de ønsker og behov sykehus og kommunen selv definerer. Samtidig peker vi også på tre faktorer som setter grenser for hvor langt det er hensiktsmessig å desentralisere oppgaver. Den første er pasientgrunnlaget, den andre er kompetanse og den tredje fysiske avstander.


Rapporten konkluderer med at det kan være fornuftig å velge en forsiktig og skrittvis fremgangsmåte i prosessen med å desentralisere oppgaver fra sykehus til kommunene.