Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

Finansiering av ikke-kommunale barnehager

Pensjonskostnad, kapitalkostnad, åpne barnehager


Denne rapporten analyserer hvordan hhv. pensjonskostnader, kapitalkostnader og åpne barnehager bør håndteres innenfor finansieringsmodellen for ikke-kommunale barnehager. Hovedkonklusjonene for disse tre områdene vises nedenfor. 

 

Pensjonskostnader

I 2012 var det gjennomsnittlige nivået på pensjonskostnader i prosent av brutto lønn og feriepenger i de private barnehagene på ca. 5,8 %. Det gjennomsnittlige nivået på kommunenes pensjonsutgifter (brutto pensjonspremie minus bruk av premiefond) var i 2012 ca. 18,3 % av kommunenes brutto lønn, altså langt høyere enn i de private barnehagene. Siden pensjonsordningene i kommunene og i de private barnehagene er så forskjellige i kostnadsnivå, mener vi at det er lite relevant å la kommunenes pensjonsutgifter være bestemmende for hvor mye tilskudd de private barnehagene skal få. Vi foreslår derfor å fjerne de kommunale pensjonsutgiftene fullstendig fra tilskuddsberegningen og i stedet legge inn et sjablongtillegg for å dekke de private barnehagenes pensjonskostnader. Konkret foreslår vi å bruke 8 %, som vil dekke pensjonskostnadene i et stort flertall av de private barnehagene. Dette vil isolert sett redusere samlet tilskudd til ikke-kommunale barnehager med anslagsvis 1,3 mrd kroner i 2012-kroner.

Kapitalkostnader

Datamaterialet om byggekostnader og tomtekostnader fra Husbanken viser en betydelig vekst fra år til år. Dette hensyntas ikke i dagens finansieringsmodell, der kapitaltilskuddet er det samme til alle barnehager uavhengig av alder. Dette gir en betydelig underfinansiering av nybygde barnehager. Vi foreslår derfor en ny modell for å gi et aldersgradert tilskudd til kapitalkostnader. Konkret foreslår vi å dele inn i treårige aldersgrupper for byggets ferdigstillelse, 2007-2009, 2010-2012 osv. Alle barnehager som tilhører en aldersgruppe med høyere kapitalkostnad enn gjennomsnittet for alle barnehager, gis et kapitaltilskudd beregnet ut fra gjennomsnittet for sin aldersgruppe. Barnehager som tilhører alderskategorier der kapitalkostnaden er lavere enn gjennomsnittet, får (på samme måte som i dag) gjennomsnittet.  Forslaget vil altså gi høyere kapitaltilskudd for de nyeste barnehagene, og om lag samme tilskudd som i dag for de eldre barnehagene. Forslaget om endret kapitaltilskudd må ses i sammenheng med vårt forslag om håndtering av pensjonskostnad. Hittil har overfinansiering av pensjonskostnader kunnet kryssubsidiere kapitalkostnader for nyere barnehager. Dette vil i mindre grad være tilfelle dersom håndteringen av pensjonskostnad endres i den retning vi foreslår, og det blir dermed desto viktigere å oppnå kostnadsdekning av kapitalkostnader også i de nyeste barnehagene. Vårt forslag til kapitaltilskudd vil isolert sett medføre en netto økning på om lag 300 millioner kroner sammenlignet med i dag.

Åpne barnehager

Når det gjelder de åpne barnehagene, viser vi i rapporten omfattende statistikk over sentrale nøkkeltall som antall barn, bemanning, åpningstider, personalkostnader, kapitalkostnader/husleiekostnader og totale kostnader. Det er meget utfordrende å utforme en finansieringsmodell som samtidig er enkel og gir en akseptabel grad av tilpasning til den enkelte åpne barnehages kostnadsnivå. Dette skyldes at det er meget stor variasjon i hva en åpen barnehage er. Forskjellen i hva slags tilbud som gis i de åpne barnehagene er stor, fra rene minimumsløsninger til mer omfattende tilbud. Det er også meget få rene åpne barnehager. Vi oppfatter derfor at forholdene ligger best til rette for en skjønnsbasert finansiering vurdert av den enkelte kommune. Det ser ut til at kommunene bruker de åpne barnehagene ulikt som del av sin samlede barnehage-/oppvekst- og integreringspolitikk. Dersom det er et rent minimumstilbud som ønskes, kan finansieringen tilpasses dette. Dersom de åpne barnehagene skal fylle en større rolle med mer krav til bemanning og innhold, kan finansieringen økes ut over minimumsnivået. Dette er det meget vanskelig å oppnå innenfor en «mekanisk» eller formell finansieringsmodell, og vi foreslår derfor heller at finansieringen av de relativt få åpne barnehagene som finnes, overlates til fritt kommunalt skjønn.