Telemarksforskning (logo)
NASJONALT FORSKNINGSINSTITUTT med regional forankring og internasjonal relevans 

NYHETSARKIV

Arkiv

Forslag til ny kommunestruktur på Nordmøre

Forslag til ny kommunestruktur på Nordmøre

Etter en helhetlig vurdering på bakgrunn av målene i kommunereformen knyttet til samfunnsutvikling, økonomi, tjenester og lokaldemokrati, foreslår vi en framtidig kommunestruktur på Nordmøre som består av fem kommuner.

10.11.2015

Telemarksforsking har på oppdrag fra Nordmøre regionråd vurdert til sammen 15 ulike strukturalternativet som de 11 kommunene på Nordmøre, samt 6 nabokommuner i Romsdal og i Sør-Trøndelag, har inngått i. Vår anbefaling er at man arbeider videre med  5 alternativer:

  • Kristiansund, Averøy og Tingvoll (eventuelt Gjemnes, som vi imidlertid som førstevalg forslår søker sammenslåing i retning Molde/Romsdalshalvøya)
  • Halsa-Surnadal-Rindal (evt. uten Halsa)
  • Aure-Hemne-Snillfjord (evt. med Halsa)
  • Sunndal-Nesset
  • Smøla som egen kommune

I tillegg har Fræna og Eide inngått i vurderingene. Begge disse har vi foreslått at knytter seg mot Romsdal og Molde, som de to kommunene allerede har tett integrasjon med. Oppdal inngikk i utredningen i et alternativ med Sunndal og Oppdal. Dette alternativet scorer ikke så godt i vurderingene, og vi anbefaler ikke å gå videre med dette. Hitra inngår også i et alternativ i utredningen med Hitra, Hemne, Halsa, Aure og Smøla. Dette alternativet scorer godt i vurderingene, men på grunn av store avstander i en ny kommune så vi anbefaler ikke å gå videre med dette. Hitra utredet parallelt en sammenslåing med Frøya og Snillfjord.

Flere av kommunene står ovenfor et retningsvalg hvor de kan gå i (minst) to retninger ut fra tilhørighet, samarbeid på tjenesteområdene og interaksjon på arbeidsmarkedet. Innad på Nordmøre gjelder dette spesielt Gjemnes, Eide, Halsa og Aure. For flere kommuner i utredningen kan deling av kommunene være aktuelt, men dette har ikke inngått i Telemarksforskings mandat å vurdere.

Vi foreslår altså en ny kommunestruktur som i størst mulig grad samsvarer med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregionene. Det er flere fordeler med det. En felles kommune kan drive mer helhetlig planlegging og utvikling av regionen.  Alle innbyggere har i utgangspunktet felles interesser knyttet til at denne regionen skal fungere på en best mulig måte, noe som vil være en fordel for deltagelse og engasjement. Interkommunale samarbeid som kommunene har seg imellom, kan innlemmes i ordinær kommunal drift underlagt direkte politisk styring. Tilbakemeldingene fra kommunene er også at flere av disse alternativene er mest realistiske å gjennomføre.

Ulempen kan være at flere av de nye kommuneforslagene ikke blir store nok i folketall til at de kan løse alle oppgaver selv. For eksempel kan det fortsatt være aktuelt med interkommunalt samarbeid om legevakt, IKT og arkiv. Etter vårt forslag blir det likevel færre kommuner som så kan etablere gode samarbeidsløsninger seg imellom på disse "større" tjenestene. En annen ulempe med vårt forslag kan være at en ikke får den samme regionale tyngden som en hadde fått med et storkommunealternativ.

En samlet storkommune på Nordmøre inngikk også som en del av utredningen, men denne løsningen blir ikke anbefalt på grunn av geografisk størrelse/internkommunikasjon samt at den vil omfatte 5 ulike BA-regioner.  

Hele sluttrapporten kan lastes ned her.

 

Prosjektleder for utredningen av kommunestruktur at Nordmøre har vært Anja K. Hjelseth.