Fritids- og kulturaktiviteter bør få et større fokus i inkluderingsdebatten, mener seniorforsker ved Telemarksforsking Ola K. Berge, som har ledet arbeidet med den nye rapporten «Fra mulighetsrom til handlingsrom: Barn og unges deltakelse i organiserte kulturaktiviteter – i et likestillingsperspektiv».
– Inkluderingsdebatten har handlet og handler mye om arbeidsliv, skole og helse. Det er naturlig. Dette er selvsagt svært viktige arenaer for inkludering av barn og unge. Men også kulturaktiviteter er viktige arenaer for barn og unges trivsel og utvikling, og disse har det vært mindre snakk om, sier han.
I enkelte tilfeller kan fritidsaktiviteter også forsterke den enkeltes opplevelse av utenforskap. Dette, kombinert med potensialet for inkludering, gjør det helt nødvendig å kjenne til hvilke mekanismer som styrker inkludering og hva som gjør at barn og unge kan føle seg utenfor.
Interesse og kunnskap er nøkler:
I den nye rapporten identifiserer forskere fra Telemarksforsking og Center for Ungdomsforskning (CeFu) ved Aalborg universitet nettopp disse mekanismene i organiserte kulturaktiviteter.
Startpunktet er interesse og kunnskap:
Det er ofte relativt små justeringer som skal til for å gjøre et tilbud mer inkluderende for alle, og dermed på sikt mer likestilt, finner forskerne i rapporten.
Det kanskje viktigste tiltaket er å øke kunnskapen om og bevisstheten rundt erfaringene og forutsetningene for deltakelse blant grupper som ofte er underrepresentert. Det bidrar til å bryte ned fordommer som barn og unge i disse gruppene ofte møter.
Nytt verktøy samler og systematiserer kunnskap:
Forskerne har også utviklet et verktøy som skal sikre mer likestilte muligheter til deltakelse i organiserte kulturaktiviteter. Erfaringene fra informantene er at hovedproblemet ikke er mangel på verktøy – snarere tvert imot, det er for mange, og at det er vanskelig å orientere seg i jungelen av verktøy. Forslaget til det nye verktøyet er derfor at det må samle og systematisere tilgjengelig kunnskap.
Tre råd
Rapporten byr på tre enkle forskningsbaserte råd som alle kan følge, uavhengig av ressurser og organisering, og som kan bidra til mer likestilt kulturdeltakelse og mangfold:
- God og tydelig informasjon kan bidra til å senke terskelen for deltakelse. Skaff kunnskap om de ulike brukergruppenes behov og lag informasjon som når alle.
- Mange barrierer reduseres gjennom relativt enkle praktiske tiltak (som universell utforming, tydelig informasjon om oppmøtested, toalettfasiliteter, mulighet for hvile eller pauser, hvem man møter, og hvordan man kommer seg dit). Motsatt skaper kompliserte påmeldingssystemer, krav til oppmøte, ventelister og byråkratiske rutiner barrierer.
- Hvis ikke underrepresenterte grupper kommer til ditt kulturtilbud, oppsøk dem: Langsiktig tillitsbygging gjennom relasjonsbasert oppsøkende virksomhet er avgjørende for å nå og beholde deltakere.
Hele rapporten finner du her: Fra mulighetsrom til handlingsrom
Flere muligheter og barrierer fra rapporten:
Langsiktig og systematisk oppsøkende arbeid virker:
Oppsøk underrepresenterte grupper på ulike arenaer, bli kjent med dem og skape tillitsbaserte forhold over tid og opprettholde relasjonene på tvers av ulike sosiale arenaer.
Trygge voksne er en nøkkelfaktor for likestilt deltakelse:
Møt deltakerne i døra og hils på alle. Slå raskt og konsekvent ned på rasisme og annen krenkende atferd. Trygge voksne er en nøkkelfaktor for inkludering og mangfold. Samtidig er det her viktig å peke på en risikofaktor vi finner: Ildsjeler er viktige, men det er sårbart å basere seg på ildsjeler. Autonomi og støtteapparat er derfor viktig.
Tilgjengelighet både fysisk, digitalt og i kommunikasjon er viktig:
Gi tydelig informasjon om oppmøtested, toalettfasiliteter, mulighet for hvile eller pauser, hvem man møter, og hvordan man kommer seg dit. Også unødig kompliserte påmeldingssystemer, krav til oppmøte, ventelister og byråkratiske rutiner kan skape utilsiktede barrierer. Noen ganger er individuell tilrettelegging nok, andre ganger kan egne tilbud være den beste løsningen for å sikre trygghet, mestring og reell deltakelse.
Inkludering krever tilrettelegging:
Åpne for at utvikling og læring må skje på individets premisser med bakgrunn i den enkeltes forutsetninger. Reell inkludering handler om å skape meningsfulle muligheter for mestring og tilhørighet, noen ganger i allmenne tilbud, andre ganger i særskilt tilrettelagte eller segregerte tilbud.
Å vise fram mangfold skaper mer mangfold: Representasjon fungerer:
Å kjenne seg igjen i andre som deltar i kulturtilbud øker sjansen for både å begynne og å fortsette på aktiviteten. Vis fram mangfold; det skaper mer mangfold.
Fritidsfeltet bør integreres tettere med andre arenaer:
Skal potensialet i disse arenaene utnyttes bedre, må fritidsfeltet kobles tettere til andre deler av innsatsen rundt barn og unge. Det krever strukturer, samarbeid og personer som kan bygge broer mellom fritidsfeltet, familiene, frivilligheten og kommunale tjenester.
Prestasjonskrav og krav til å forplikte seg kan være en barriere for deltakelse …
Samtidig står ikke trygge fellesskap og prestasjonskrav nødvendigvis i motsetning til hverandre. Ulike deltakere tiltrekkes av både konkurransepreg og konkurransefrihet, forpliktelse og fleksibilitet.
Men mestring øker motivasjon og er avgjørende for tilhørighet
Mestring har betydning for trivsel. Det viktigste er at kulturarenaer er bevisste i arbeidet med å kombinere krav til forpliktelse, kvalitet, utvikling og prestasjon med gode relasjoner og trygghet. Vi finner at det avgjørende er hvordan krav og forventninger balanseres, og om deltakerne får støtte til å mestre og føle tilhørighet.
