I 2016 fikk Telemarksforsking midler fra Norges Forskningsråd, via Oslofjordfondet, til å gå sammen med 10 kommuner og fylkeskommuner for å undersøke hvilke strukturelle og kulturelle faktorer som har betydning for kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Denne kunnskapen brukes til å utvikle en forklaringsmodell for hva som kjennetegner gode kulturkommuner.
Larvik kommune er prosjekteier, og partnerkommunene er Ål, Notodden, Oslo, Bergen, Asker, Trondheim, Drammen, Telemark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune.
Vi har i første omgang tatt for oss tallene og sett på strukturelle forhold. Hovedfunnene så langt kan oppsummeres slik:
-
- Alder og inntekt har ingen betydning for kulturnivået i kommunen.
- Utdanningsnivået i befolkningen betyr mye for plassering på kulturindeksen.
- Kommuner med høgskoler har mer kultur (men mindre for barn).
- Besøkskommuner har stort sett mer kultur, men mindre scenekunst og sentrale tildelinger.
- Byer har flere besøkende i kino og bibliotek. Mindre av annen kultur (per innbygger).
- Kommunens utgifter til kultur fører til mer kultur. Men ikke flere kunstnere eller bedre plassering for frivillighet.
Hva betyr pengebruk?
Den statistiske modellen forteller oss at det er på områdene kino og kulturskole at kommunal pengebruk har mest å si. Det vil si at dersom en kommune ønsker å bedre kinotilbudet sitt eller få flere elever i kulturskolen, så vil det hjelpe å bruke penger på dette. Ønsker man flere kunstnere eller mer frivillighet i kommunen, områder der vi finner ingen sammenheng mellom pengebruk og kulturnivå, vil det å bruke kommunale midler ha liten hensikt, ifølge vår modell.
Praktisk nytte
De statistiske analysene av hvilke faktorer som påvirker de ulike indikatorene i kulturindeksen gir oss en modell der vi, basert på de strukturelle forholdene i en gitt kommune, kan regne ut forventet resultat. La oss ta et eksempel. Modellen forteller oss at kunstnere bosetter seg i kommuner der: utdanningsnivået blant befolkningen er høyt, som har en høy andel av besøksnæringer slik som butikker eller hoteller, der innbyggerne i liten grad pendler for å komme på jobb internt i regionen, men der utpendlingen er høyere enn innpendlingen. I Larvik har man en noe høyere utdanning enn gjennomsnittskommunen, antallet besøksnæringer er høyere enn gjennomsnitt, pendlingsaktiviteten er lav men totalt sett har kommunen en netto utpendling fra kommunen. Alle disse strukturelle kjennetegnene skulle tilsi at Larvik er en attraktiv by for kunstnere. Basert på statistiske analyser kan vi regne oss fram til at Larvik burde hatt 2,7 kunstnere pr. tusen innbyggere, altså 118 kunstnere totalt. De har per i dag en kunstnertetthet på 2,5 kunstnere pr. tusen innbyggere. Kommunen utnytter altså ikke til det fulle det potensialet som de strukturelle forutsetningene skulle tilsi i arbeidet med å tiltrekke seg kunstnere.
Vegen videre
Modellen viser hvilke kommuner som har mer eller mindre kultur enn hva forutsetningene skulle tilsi. Neste skritt på veien blir å finne ut av hvorfor det er slik. Er det slik at de gode kulturkommunene har spesielt dyktige kulturbyråkrater, frivillige ildsjeler eller kulturelle entreprenører? Og hva med de som ikke er gode? Er det liten tradisjon for kultur, bruker de fritida si annerledes eller mangler de ildsjeler?
Telemarksforsking tilbyr å utarbeide detaljerte rapporter for kommuner og fylkeskommuner. Disse rapportene vil i år være utvidet med analyser og forklaringer på hvorfor kommunene er sterke eller svake på ulike kulturområder.
Ta kontakt med Gunn Kristin Leikvoll eller Bård Kleppe for mer informasjon eller bestilling av rapport.
