Telemarksforsking har i samarbeid med Senter for økonomisk forskning (SØF) og Agderforskning, sett nærmere på inntekter og utgifter i hyttekommuner. Oppdragsgiver har vært Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), som ønsket å kartlegge hyttekommuners inntekter og utgifter knyttet til hyttebeboere som er folkeregistrert bosatt i andre kommuner.
– Formålet har vært å framskaffe informasjon om dagens utfordringer knyttet til å ha mange hytter i kommunen, men også å vurdere hvordan det kan legges til rette for at kommunene i framtiden får kompensert sine utgifter, sier prosjektleder Kjetil Lie ved Telemarksforsking.
Disse problemstillingene er undersøkt ved bruk av tre typer av analyser: (i) caseundersøkelse av utvalgte kommuner, (ii) en surveyundersøkelse rettet mot alle hyttekommuner og (iii) en økonometrisk analyse av hvordan fritidsboliger påvirker utgifter og inntekter i hyttekommunen.
Positive effekter for lokalsamfunnet
Samlet sett innebærer våre anslag at en ekstra hytte medfører økte utgifter på 2.600 kroner når vi ser på hjemmetjenester, primærhelsetjenester, plan- og byggesaksbehandling og andre tekniske tjenester. Effekten på inntektene avhenger av hvordan kommunene påvirkes av inntekstutjevningen i inntektssystemet og av hvorvidt kommunen skriver ut eiendomsskatt på hytter. Dersom ringvirkninger gjennom effekten på privat bruttoinntekt inkluderes, vil den samlede effekten for lokalsamfunnet (kommune og innbyggere) av en ekstra hytte være positiv. Det gjelder også når det tas hensyn til at innbyggerne må skatte av inntektsøkningen.
Negativt for kommuneøkonomien
Ut fra et rent kommunaløkonomisk perspektiv indikerer våre anslag at hyttebebyggelsen medfører større utgifter enn inntekter for hyttekommunene. Etter vårt syn er dette i beste fall en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for å kompensere hyttekommuner gjennom det statlige overføringssystemet. Generelt vil det være mer effektivt å finansiere hyttekommunenes utgifter gjennom betaling fra hytteeierne eller bostedskommunen enn gjennom overføringssystemet. I teknisk sektor er det rik anledning til å finansiere merutgifter gjennom brukerbetaling, og for pleie og omsorg kan det fra sentrale myndigheter politisk åpnes for at hyttekommunen kan kreve refusjon fra bostedskommunen.
Eiendomsskatt tilstrekkelig til å dekke utgifter
Med full utnyttelse av eiendomsskatten (skattesats på 7 promille uten bunnfradrag) vil potensialet for eiendomsskatten være 7.000 kroner per hytte. Alternativt vil en skattesats på 2,5 promille være tilstrekkelig til å dekke de anslåtte merutgiftene. For den enkelte hyttekommune kan det imidlertid være vanskelig å sette eiendomsskatten på hytter høyere enn i nabokommunene som følge av konkurranse om å tiltrekke nye hytteetableringer.
Les rapporten «Inntekter og utgifter i hyttekommuner».
Prosjektleder og kontaktperson er Kjetil Lie.
