Inntektssystemet i en ny kommunestruktur – Hva bør endres og hva kan beholdes av det gamle?

Publisert: august 10, 2015

Av:Trond Erik Lunder

På oppdrag fra KS har Telemarksforsking utredet behovet for endringer i inntektssystemet med tanke på den pågående kommunestrukturreformen. Vår generelle vurdering er at kommunestrukturreformen ikke utløser behov for et helt nytt inntektssystem og at eventuelle tilpasninger kan tas underveis.

Dersom reformen blir så omfattende som skissert, vil det bety store endringer i kommunestørrelse og antall kommuner. Behovet for endringer kan fremstå som åpenbart. Samtidig er det mye som ikke endrer seg; vi som innbyggere vil fortsette å bo på samme sted og ha behov for de samme tjenestene.

I Rapporten er temaene utgiftsutjevning, inntektsutjevning, regionalpolitiske tilskudd og oppgavedifferensiering behandlet. Utgiftsutjevningen er det mest kompliserte elementet i inntektssystemet, og er derfor viet størst plass.

Dagens system er utformet med tanke på at både Utsira og Oslo skal tildeles et fornuftig nivå av ressurser, og dermed bør systemet også kunne håndtere sammenslåtte kommuner av alle størrelser. I den grad ressursbehovet til fremtidige kommuner er ukjent, så vil det fortsette å være det frem til disse kommunene er ferdige med å omorganisere seg etter sammenslåing. Vi vil ikke anbefale løpende oppdateringer basert på data fra denne perioden, med mindre det er helt nødvendig.

Noen mulige endringer peker seg likevel ut:

Dersom reformen fører til at de nye kommunene blir store nok, er det aktuelt å fjerne basiskriteriet, som er utformet for å kompensere for smådriftsulemper på kommunenivå. Innen dette eventuelt skjer, mener vi at det kan være behov for å justere vekten til dette kriteriet etter hvert som antall kommuner reduseres. Uten en slik justering vil effekten av basiskriteriet blåses opp og gir en omfordeling som ikke er tilpasset de reelle smådriftsulempene.

Store avstander i en kommune er trolig ikke kostnadsdrivende utover dagens nivå, men kan være til hinder for å kvitte seg med smådriftsulempene. Med unntak av i administrasjonssektoren, kompenserer basistilskuddet for smådriftsulemper som først og fremst er knyttet til tjenestenivå, ikke kommunestørrelse. Disse smådriftsulempene er egentlig et resultat av en gitt bosettingsstruktur og bør helst kompenseres ved bosettingskriterier.

Inntektsutjevningen kan trolig gjøres mindre omfattende ettersom sammenslåing vil ha en klart utjevnende effekt. Denne effekten er riktignok størst for kommunene med høye inntekter.

Enkelte regionalpolitiske tilskudd vil naturligvis bli berørt. Først og fremst gjelder dette småkommunetilskuddet, men også distriktstilskudd Sør-Norge og vekstkommunetilskuddet kan komme til å omfatte færre kommuner dersom kriteriene beholdes som i dag.

Nye oppgaver og oppgavedifferensiering vil kreve tilpasninger av inntektssystemet for å sikre den nødvendige finansieringen.

Vår prosjektansvarlig er Trond Erik Lunder.

Rapporten kan lastes ned her.

Trond Erik Lunder
Aktuell forsker:

Trond Erik Lunder

Seniorforsker / Samfunnsøkonom Ph.d

Relaterte artikler

03. jun 2026

Aktuell forsker: Trond Erik Lunder

Omstillingsbehov i kommunene: – Handler ikke bare om å flytte penger mellom sektorer 

28. mai 2026

Aktuell forsker: Line Elise Holmboe

Mangfold i norsk film: Nye tall viser positiv utvikling for kjønnsbalanse – fortsatt lavt etnisk mangfold

21. mai 2026

Aktuell forsker: Irene Larsen Øyeflaten

Arbeidsrettet rehabilitering dekker et tomrom i tiltakskjeden for sykemeldte

This site is registered on wpml.org as a development site. Switch to a production site key to remove this banner.