Kommunalt handlingsrom betyr mest for lokalpolitikeres motivasjon

Publisert: mars 17, 2022

Av:Bent Aslak Brandtzæg

For lokalpolitikere er deres opplevelse av handlingsrom og innflytelse viktigste motivasjon for å delta i lokalpolitisk arbeid, viser en ny undersøkelse. Opplevelse av hatytringer, trusler og plagsomme henvendelser har mindre betydning for motivasjonen, men dette er likevel et demokratisk problem.

Et levende lokaldemokrati og god lokalpolitisk styring er avhengig av motiverte og engasjerte lokalpolitikere. Telemarksforsking har i samarbeid med C-REX (Senter for ekstremismeforsking ved UiO) gjennomført en landsdekkende utredning om lokalpolitikeres arbeidsvilkår og hvilken betydning vilkårene har for deres motivasjon. Drøyt 40 prosent sier de er mindre motivert som følge av begrenset handlingsrom. Det dreier seg om at statlig detaljregulering binder opp økonomiske ressurser på en måte som ikke nødvendigvis er i tråd med ønsker og prioriteringer lokalt. Samtidig sier mange at kommunene selv ikke utnytter og evner å synliggjøre handlingsrommet godt nok.

Det er klar sammenheng mellom handlingsrom og innflytelse. Mulighetene for kunne være med å påvirke utviklingen av lokalsamfunnet er viktig motivasjon for å være med i kommunepolitikken, og 29 prosent sier de er mindre motivert som følge av deres mulighet for innflytelse. Utredningen viser også at stor arbeidsmengde og mangel på tid begrenser mulighetene for deltakelse, og at vervet kan være krevende for de som har familier med små barn.

Hatytringer spiller inn på motivasjonen

Omtrent halvparten av kommunestyrerepresentantene har opplevd hatytringer, trusler eller plagsomme henvendelser i løpet av sin tid i lokalpolitikken. En tredel av disse sier at de har blitt mindre motivert for å være med på grunn av disse opplevelsene. Av kommunestryrepresentantene samlet sett utgjør denne andelen 17 prosent.

Helhetsbildet er altså at representantenes opplevelse av handlingsrom, innflytelse og arbeidsvilkår har større betydning for motivasjon for deltakelse i lokalpolitisk arbeid sammenlignet med opplevelse av hatytringer, trusler og plagsomme henvendelser. Utredningen peker likevel på at det er viktig å ikke undervurdere betydningen av hatytringer, trusler og plagsomme henvendelser. Slike opplevelser er et demokratisk problem som må forebygges og håndteres på en god måte. De som selv ikke er direkte berørt av hatytringer, trusler og plagsomme henvendelser, kan også bli påvirket av det som kolleger opplever. Potensielle kandidater for å være med i kommunestyrene kan også kvie seg for være med når de ser hva politikerne kan bli utsatt for.

Anbefalinger for økt motivasjon og deltakelse

Utredningen avsluttes med noen anbefalinger som grunnlag for å øke motivasjon og deltakelse i lokalpolitisk arbeid. Disse er knyttet til følgende punkter:

  • Frikjøp til flere.
  • Heving av minimumsnivået for frikjøp i store kommuner.
  • Flere møter på dagtid.
  • Mindre statlig detaljstyring.
  • Innføring av nærdemokratiske tiltak.
  • Forenkling og tydeliggjøring av politiske saksutredninger.
  • Tiltak for å skape godt samarbeidsklima.
  • Etablering av klare rutiner for forebygging og håndtering av hatytringer og trusler.
  • Forbedring og målretting av folkevalgtopplæringen.

 

Ved Telemarksforsking har Bent Aslak Brandtzæg være prosjektleder for utredningsarbeidet. Utredningen kan leses her.

Bent Aslak Brandtzæg
Aktuell forsker:

Bent Aslak Brandtzæg

Seniorforsker / Geograf

Relaterte artikler

01. jul 2026

Aktuell forsker: Marianne Singsaas

Marianne Singsaas tildelt Fulbrights artikkelpris 2025

03. jun 2026

Aktuell forsker: Trond Erik Lunder

Omstillingsbehov i kommunene: – Handler ikke bare om å flytte penger mellom sektorer 

28. mai 2026

Aktuell forsker: Line Elise Holmboe

Mangfold i norsk film: Nye tall viser positiv utvikling for kjønnsbalanse – fortsatt lavt etnisk mangfold