«Musikere, bransjen og samfunnet», er tittelen på boka som er drevet fram av Musikkhøyskolen i Oslo og utgitt på Cappelen DAMM akademisk. Boka tar utgangspunkt i de endringsprosessene som har skjedd i og rundt musikkbransjen og ser på endringer i musikerrollen, profesjonalisering, digitalisering og kulturpolitiske og samfunnsmessige utviklingstrekk. Telemarkforskings bidrag kretser særlig rundt begrepet profesjonalisering.
Hvordan telle en profesjonell musiker?
Musikerne er den største gruppa av kunstnere i Norge i dag. Hva er så en profesjonell musiker, hvor mange profesjonelle musikere finnes det og etter hvilke kriterier skal de telles? Dette spørsmålet stiller Mari Heian i sitt kapittel: «Musikerne – hvor mange er de egentlig? Avgrensninger i politikk og forskning». Å beregne antallet yrkesaktive musikere er ingen enkel øvelse, og det finnes ikke noen gitt avgrensning.
Bakgrunnen for Heians kapittel er landsomfattende undersøkelser som har dokumentert at antallet musikere økte kraftig i perioden mellom 1993 og 2013. Økningen skyldes dels en genuin vekst, men først og fremst at kriteriene for hvem som skulle inkluderes i undersøkelsene ble utvidet. I kapittelet diskuterer Heian ulike avgrensninger og datakilder for hvordan en kan beregne antall musikere og reflekterer over hvilke implikasjoner ulike definisjoner av begrepet «profesjonell musiker» kan ha.
Profesjonaliseringens pris
Profesjonalisering står også i sentrum for analysene i Ola K. Berge og Bård Kleppes kapittel «Profesjonalitetens pris – om ambivalens og profesjonalisering blant konsertarrangører». Hvilken betydning har profesjonaliseringen hatt for musikklivet og for konsertarrangører, spør Berge og Kleppe. Gjennom de siste årene har begrepet om profesjonalisering gått igjen i de politiske utredningene, og blitt et imperativ. Det blir forstått som et ubestridt gode som fører til bedre kunst og kultur i et stadig mer veldrevet kulturfelt.
Ved å problematisere forholdet mellom profesjonalisering og forståelsen av kvalitet, viser Berge og Kleppe at et økt fokus på kunstnerisk kvalitet ikke nødvendigvis fører til større engasjement og folkelig oppslutning. Profesjonaliseringen av kulturlivet har hatt økonomiske konsekvenser for arrangører, som er blitt løst ved enten å begrense antallet arrangementer eller ved å be om mer offentlig støtte. Videre oppstår det spenning mellom profesjonalisering på den ene side og demokratisk deltakelse på den andre hvor de frivillige, uorganiserte og uetablerte i bransjen er sentrale.
Boka er digitalt tilgjengelig og kan lastes ned her