I Norge har det vært et tverrpolitisk mål i flere tiår at alle skal ha tilgang til kultur av høy kvalitet uansett hvor man bor i landet. Er du musiker, forfatter, billedkunstner eller skuespiller – skal du kunne bygge deg en karriere også utenfor de største byene.
Flere tiltak har blitt rettet mot disse målsetningene. Blant dem: lovendringer, satsinger som Den kulturelle skolesekken, utflytting av institusjoner og bygging av lokale kulturhus.
Så hvordan har disse tiltakene fungert?
Telemarksforsking har siden 2011 samlet inn og sammenstilt statistikk om det norske kulturlivet for en rekke norske kommuner og fylkeskommuner gjennom Norsk kulturindeks. Instituttet har også samlet inn systematiserte data om hvor fagorganiserte kunstnere har bosatt seg.
Med disse dataene, supplert med intervjuer av en gruppe norske kunstnere i to omganger – 1999 og 2019, har forskerne Per Mangset og Bård Kleppe nå undersøkt hvor profesjonelle, fagorganiserte kunstnere i Norge bosetter seg – og om tiltakene for desentralisering av kunstneryrkene har fungert.
Hovedfunn: Liten endring i sentralisering de siste tiårene
Hovedfunnet i studien er at de profesjonelle kunstnerne i Norge bor langt mer sentralt enn befolkningen ellers. Denne tendensen har holdt seg stabil i flere tiår.
I 2023 bodde 44 prosent av kunstnere i de mest sentrale byene i Norge, mot 19 prosent av befolkningen for øvrig. I den grad tallene endrer seg, er det mot mer sentralisering – noe som følger tendensen i resten av samfunnet.
«Vi finner en moderat tendens mot økt sentralisering, noe som speiler den generelle befolkningen,» skriver forskerne, oversatt fra engelsk, i artikkelen Geographical Centralization of Norwegian Artists: Stability or Change? som er publisert i tidsskriftet The Journal of Arts Management, Law, and Society.
– Alt i alt tyder undersøkelsen vår på at den norske desentraliseringspolitikken ikke har virket noe særlig blant profesjonelle kunstnere – kanskje likevel med et tydelig unntak: Norske myndigheter har – helt siden 1950- og 60-tallet – lyktes ganske godt med å etablere et system av profesjonelle musikere rundt om i norske kommuner, jamfør musikk- og kulturskoler, med mer, kommenterer Mangset.
Ingen effekt av digitalisering, foreløpig
Et annet sentralt spørsmål i artikkelen er om digitaliseringen har bidratt til at flere kunstnere har flyttet til distriktene. Studien finner få tegn til dette, men forskerne legger til at et lite antall kvalitative intervjuer tyder på at digitaliseringen kan bidra til økt desentralisering i fremtiden – og at dataene, som ender i 2023, ikke fanger opp denne tendensen ennå.
Artikkelen Geographical Centralization of Norwegian Artists: Stability or Change? er publisert i The Journal of Arts Management, Law, and Society (bak betalingsmur).
