I prosjektet «Institusjonell innovasjon i eldreomsorgen», finansiert av Oslofjordfondet, har Telemarksforsking studert samhandling mellom frivillige, pårørende og profesjonelle i eldreomsorgen i flere norske kommuner.
De kommunale helse- og velferdstjenestene utgjør i mer enn én forstand en hjørnestein i velferdsstaten. Knapt noen andre offentlige tjenester er så frihetsskapende for så mange. Trolig har verden aldri før vært vitne til at så omfattende og komplekse, relasjonelle, kompetanse- og kostnadskrevende goder har vært så gode og så lett tilgjengelige for så å si en hel nasjonal befolkning. Men i følge mange forskere og politikere er dette en trussel mot «velferdsstatens bærekraft».
Spesielt er «eldrebølgen» angivelig en gigantisk trussel. Som Camilla S. Børve peker på i sin innsiktsfulle kronikk i KR 11. mars er det behov for en trylleformel. Heldigvis har vi den for hånden: den frivillige innsatsen.
Vi er enige i at mer frivillighet er nødvendig og bra, men mener samtidig at de store visjonene har noen problematiske sider som det så langt har vært liten vilje til å snakke om.
Det er fullstendig naivt å tro at frivillighet kan erstatte vesentlige deler av den profesjonelle, offentlige omsorgen uten samtidig å svekke frihetsgevinsten den har hatt. Frivilligheten representerer et supplement som kan gi veldig mye ekstra kvalitet dersom den dyrkes på gode måter – det vil si profesjonelt.
Les kronikken her
