– Ideen til Foreldrekompasset oppstod i Fredrikstad kommune, forteller forsker Geir Møller. Programmet som har pågått i fire år, er støttet av Østfold fylkeskommune gjennom «Program for folkehelsearbeid i kommunene». Også Bodø kommune har vært inne som samarbeidspartner. I utformingen av programmet har forskere og kommunalt ansatte jobbet sammen.
Trygge, tydelige og støttende foreldre
– Målet med Foreldrekompasset er å støtte foreldrene i å være trygge, tydelige og støttende foreldre. Styrking av foreldrene skal i sin tur bidra til å forebygge psykisk uhelse og rusproblemer, og fremme positiv utvikling blant barn og unge, forteller Møller.
Foreldrene møter Foreldrekompasset på helsestasjonen, i barnehagen og på grunnskolen – altså gjentakende ganger fra barna er små til de går ut av ungdomsskolen. I barnehagen og på skolen blir foreldremøtene brukt som arena. På denne måten blir alle foreldre involvert.
Gjennom programmet får foreldrene innsikt i grunnleggende begreper og eksempler knyttet til temaet “trygge, tydelige og støttende” foreldre. Temaet blir presentert på en måte som er relevant for barnets alder. De ansatte legger deretter til rette for refleksjonsgrupper, der foreldre deler erfaringer og knytter kontakter.
Programteori
Geir Møller har fulgt utviklingen av Foreldrekompasset tett, sett på mulige gevinster og beskrevet programmet ved hjelp programteori.
– Programteorien inneholder en logisk modell som beskriver det viktigste innholdet i programmet, og et system for evaluering og resultatmåling av programmet, forteller Møller. Han legger til at programmets teoretiske og empiriske grunnlag også er inkludert i programteorien.
Hensikten med en programteori er å dokumentere Foreldrekompasset med et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig.
– Utviklingen av en programteori er et alternativ til å legitimere tiltak ved hjelp av effektundersøkelser. Dette da effektundersøkelser kan være vanskelige å gjennomføre i praksis, sier Møller.
Kommunalt ansatte som medforskere
Ann-Kristin Aarvold er koordinator for Foreldrekompasset i Fredrikstad kommune. Hun forteller at samarbeidet med Møller og Telemarksforsking har vært givende. Sammen med to kollegaer i Fredrikstad og Bodø kommune, har Aarvold bidratt med betydningsfulle innspill til utforming av programteorien. Disse tre står derfor som medforfattere i rapporten.
– Fra et kommunalt perspektiv kunne jeg ønsket meg at det oftere var et samarbeid mellom kommune og forskingsmiljø. Jeg mener vi har mye å lære av hverandre.
Hun sier videre: – Møller har bidratt med gode refleksjoner og et kritisk blikk, som har utfordret oss på en god måte. Samtidig har han vært raus i møte med vår iver og vårt behov for å være deltakende i prosessen. Derfor har dette blitt et likeverdig samarbeid.
Samfunnsmessige gevinster?
Både ansatte og foreldre har evaluert Foreldrekompasset ved å svare på spørreskjemaer. Resultatene viser at begge gruppene er gjennomgående positive.
I tillegg har Telemarksforsking undersøkt om kommunene vil kunne spare penger i oppvekstsektoren, hvis foreldrestøtteprogrammet har en forebyggende effekt.
– Resultatene fra beregningene våre viser at programmet vil kunne ha en positiv nytte for både kommunen og for samfunnet ellers, avslutter Møller.
Du kan lese hele rapporten her.
