Den nasjonale demografiske utviklingen kjennetegnes av
synkende fødselstall, en økende andel eldre og en redusert andel yrkesaktive,
noe som sammen med pågående sentralisering fører til befolkningsnedgang i
distriktskommunene og vekst i bynære områder. Disse endringene skjer i en
kontekst med press på kommuneøkonomien, noe som skaper betydelige utfordringer
for utdanningssektoren. Som konsekvens har det vært en langvarig tendens til
færre og større skoler, der små grendeskoler gradvis erstattes av større
sentralskoler. Og med den demografiske og økonomiske utviklingen vi ser, så vil
skolenedleggelser og sentralisering sannsynligvis vedvare i overskuelig
framtid.
Samtidig så er det betydelige kunnskapshull i forskning om skolenedleggelser,
særlig knyttet til langtidseffekter på kommuneøkonomi, nærings- og
befolkningsutvikling, lokalmiljøet og effekten av lokale tilpasninger. Vi
mangler også studier som fanger elevenes egne erfaringer og holdninger.
På oppdrag fra Kunnskapsdepartemenet skal Telemarksforsking,
i samarbeid med Nordlandsforskning, studere konsekvensene av skolenedleggelser.
Formålet med prosjektet er todelt. For det første skal det gi innsikt i
prosessene som leder fram til vedtak for eller mot skolenedleggelser, og for
det andre skal det gir innsikt i hvilke tilsiktede og utilsiktede konsekvenser
gjennomføring av vedtak om endringer i skolestruktur får for elever og
lokalsamfunn på kortere og lengre sikt. Oppdraget skal belyse både fordeler og
ulemper ved endringer i skolestruktur. Følgende hovedproblemstillinger skal
besvares:
1. Hvilke prosesser har ledet fram til vedtakene,
hva er de viktigste begrunnelsene som gis for skolenedleggelsene og hvilke
hensyn er veid mot hverandre?
2. Hvilke konsekvenser har skolenedleggelser for
elevene, inkludert kvaliteten på opplæringen og elevenes trivsel og læring?
3. Hvilken betydning har skolenedleggelser for
ulike forhold ved lokalsamfunnet?
4. Hvilke tilpasninger er gjort som følge av vedtak
om skolenedleggelser?