Sammendrag: Hardangerviddarådet har utarbeidet
et forslag til felles sti og løypeplan for Hardangervidda. Planen skal redusere
ferdsel i sårbare områder og gi bedre leveforhold for villrein, samtidig som
den legger til rette for bærekraftig friluftsliv. Konsekvensvurderingen skal gi
et strukturert og kunnskapsbasert grunnlag for å vurdere de samfunnsmessige
konsekvensene av den foreslått planen. Vurderingen behandler temaene
friluftsliv, turisthyttenæringen og lokal verdiskaping, grunneiere og
rettighetshavere, samt forholdet mellom lokal og tilreisende bruk. Tre
alternativer er analysert: dagens situasjon (alternativ 0), delvise endringer
slik det er foreslått av DNT (alternativ 1) og Høringsrapport for Felles sti-
og løypeplan, vedtatt av Hardangerviddarådet 08.12.2025, som er et alternativ
med tydeligere styring av ferdsel (alternativ 2).
Tiltakene
forventes i liten grad å redusere det samlede besøksvolumet på Hardangervidda,
men føre til en omfordeling av ferdsel og verdiskaping. Dette innebærer at noen
områder og aktører vil få økt aktivitet, mens andre vil få redusert
aktivitetsgrunnlag. De samlede samfunnsmessige konsekvensene vurderes som
moderate på regionalt nivå, men kan være betydelige for enkeltaktører og
lokalsamfunn, særlig der turisthytter får redusert funksjon eller legges ned.
For
friluftsliv varierer konsekvensene mellom brukergrupper. Dagsturbrukere
påvirkes lite og kan i alternativ 2 få et mer oversiktlig og forutsigbart
tilbud. Flerdagers brukere påvirkes mest, med redusert fleksibilitet og behov
for tilpasning, men sentrale kvaliteter opprettholdes. Spredt bruk påvirkes
lite, og kan i alternativ 2 få roligere områder. Vinteraktiviteter påvirkes
særlig i alternativ 2, med mer regulering og sonestyring, som reduserer
fleksibilitet for enkeltutøvere, men gir mer forutsigbare rammer for næring.
Turisthyttenæringen påvirkes direkte gjennom endringer i rutenettet. Alternativ
0 viderefører dagens konfliktnivå og usikkerhet. Alternativ 1 gir små
endringer, men også usikker effekt. Alternativ 2 innebærer omstrukturering av
deler av hyttenettet. Konsekvensene er skjevt fordelt: større fjellstuer er
robuste, mens rutehytter og særlig små hytter kan få store negative
konsekvenser. Samlet er konsekvensene moderate regionalt, men store lokalt, og
innebærer primært en omfordeling av verdiskaping. For grunneiere og
rettighetshavere handler konsekvensene særlig om styring og konfliktnivå.
Alternativ 0 gir høy risiko for konflikt og uforutsigbarhet. Alternativ 1 kan
oppfattes som utilstrekkelig. Alternativ 2 gir tydeligere styring og vurderes som
mest positivt, men kan gi konflikter i en overgangsfase.
Behovet for
avbøtende tiltak er begrenset i alternativ 0 og 1, men tydelig i alternativ 2,
særlig der turisthytter rammes direkte. Slike tiltak bør rettes mot omstilling
og håndteres gjennom avtaler og statlig finansiering. Samlet sett illustrerer
alternativene et styringsdilemma mellom forutsigbarhet og omstilling.
Alternativ 0 gir lav styring og høy risiko, alternativ 1 gir usikker effekt,
mens alternativ 2 gir tydelig styring, men med kostnader for enkelte aktører. I
et samfunnsmessig perspektiv framstår alternativ 2 som mest robust, forutsatt
at negative konsekvenser håndteres gjennom målrettede tiltak og videre dialog.