I hovedsak finner vi at forsøksordningen har ført til relativt få endringer innenfor disse områdene. Det finnes imidlertid enkelte interessante utslag av forsøket. Blant annet har forsøkskommunene ikke hatt en like sterk vekst i ressursbruk til barnehager som landets øvrige kommuner. Vi finner også en negativ forsøkseffekt på andelen av barn i alderen 1-5 år som har barnehageplass. Negative forsøkseffekter for barnehagene må karakteriseres som forventede resultater, siden driftskostnadene per barnehageplass har vært betydelig høyere blant forsøkskommunene enn blant landets øvrige kommuner. For øvrig vil vi også framheve at opplevelsene og effektene av forsøksordningen er temmelig ulike fra kommune til kommune, til tross for at ordningen rent objektivt har vært utformet likt overfor alle de deltakende kommunene. I et fåtall av forsøkskommuner har ordningen bidratt positivt og resultert i økt vitalitet og ”ny giv” i lokalpolitikken. I flertallet av forsøkskommunene har imidlertid forsøket enten hatt liten betydning, eller bidratt direkte negativt ved å skape frustrasjon og usikkerhet bl.a. omkring måten en del av tilskuddene rent beregningsteknisk ble omdannet til rammetilskudd på.