(1) Både forskere og offentlige utredere har overvurdert tendensen til
festivalisering av norsk kulturliv. Festivaliseringen – det vil si etableringen
av nye festivaler, antall festival-arrangementer og folks besøk på festivaler –
har nok økt en god del fram til et stykke ut på 2000-tallet. Men seinere ser
det ut til at både antall etableringer, arrangementer og deltakelse har stabilisert
seg på et visst nivå, som ikke er svært høyt sammenlignet med andre
kulturaktiviteter. (2) Forestillingen om at utgifter til festivaler og
begivenhetskultur har slått tungt – og stadig tyngre – inn i kommunal
kulturøkonomi, er etter alt å dømme misvisende. De kommunale utgiftene til
drift av festivaler har heller gått ned de seinere år. En mer finmasket
Kostra-statistikk etter 2008 tyder dessuten på at økte driftsutgifter til
kommunale kultur- og idrettsbygg/-anlegg er et mye mer påtakelig
fenomen enn økte kommunale utgifter til festivaler og begivenhetskultur. (3)
Enger-utvalgets påstand om en stor vekst i de kommunale driftsutgiftene til idrett
generelt blir dermed også noe misvisende. Mens driftsutgiftene til
kommunale idrettsbygg/-anlegg utvilsomt vokste kraftig, gikk øvrig støtte til
«idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg» en god del ned, iallfall fra 2008
til 2016.
