Bruken av finansielle instrumenter har økt betydelig i norske kommuner de siste årene, både når det gjelder volum og type instrumenter. I utgangspunktet kan en kommune foreta enhver økonomisk disposisjon som ikke er forbudt i lov eller forskrift. Det er ikke noe alminnelig forbud for kommuner mot å foreta risikofylte økonomiske disposisjoner. Kommuner i Norge benytter de fleste typer finansielle instrumenter. Dette gjelder de mer tradisjonelle instrumentene, som plassering i aksjer og opptak av serielån, men også mer kompliserte instrumenter som innebygde derivater, swapsjoner, nullkupongswaper og rentebytteavtaler. Nye typer disposisjoner medfører nye regnskapsmessige problemstillinger. Regnskapsreglene for kommuner er ikke tilpasset de finansielle instrumentene som kommunene benytter i dag. Vi vil i denne artikkelen vise at dette har medført at norske kommuner har valgt å skyve til dels betydelige kostnader frem i tid. Disse kostnadene må dekkes av fremtidige generasjoner, eller om en vil fremtidige kommunestyrer.
Paperet finner du her.
