Denne rapporten er
utarbeidet på oppdrag fra KS Storbyforskningsprogram og ser på konsekvensene av
ulike måter å innlemme barnehagetilskuddet på i det kommunale inntektssystemet.
Vi har lett etter og funnet fram til tradisjonelle objektive kriterier som kan
inngå i en ny kostnadsnøkkel for barnehager. En slik tilnærming vil innebære en
del omfordeling fra kommuner som driver flere barnehageplasser (og
oppholdstimer) enn det modellen fanger opp, til kommuner der forholdene er
motsatt, dvs. kommuner som har lavere faktisk etterspørsel enn det modellen tilsier.
For å unngå slik vilkårlig omfordeling, har vi i rapporten også lansert en
alternativ modell som benytter faktisk etterspørsel direkte i stedet for et
sett av tradisjonelle objektive kriterier. Totalt sett mener vi at vår
alternative modell er enklere og gir et riktigere og mer rettferdig resultat
for kommunene ved innlemming av barnehagetilskuddet
