Samfunnsmessige vurderinger
Hardangerviddarådet har utarbeidet et forslag til felles sti
og løypeplan for Hardangervidda. Planen skal redusere ferdsel i sårbare områder
og gi bedre leveforhold for villrein, samtidig som den legger til rette for
bærekraftig friluftsliv. Konsekvensvurderingen skal gi et strukturert og
kunnskapsbasert grunnlag for å vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av den foreslått
planen. Vurderingen behandler temaene friluftsliv, turisthyttenæringen og lokal
verdiskaping, grunneiere og rettighetshavere, samt forholdet mellom lokal og
tilreisende bruk. Tre alternativer er analysert: dagens situasjon (alternativ
0), delvise endringer slik det er foreslått av DNT (alternativ
1) og Høringsrapport for Felles sti- og løypeplan, vedtatt av
Hardangerviddarådet 08.12.2025, som er et alternativ med tydeligere styring av
ferdsel (alternativ 2). Tiltakene forventes i liten grad å redusere det samlede
besøksvolumet på Hardangervidda, men føre til en omfordeling av ferdsel og
verdiskaping. Dette innebærer at noen områder og aktører vil få økt aktivitet,
mens andre vil få redusert aktivitetsgrunnlag. De samlede samfunnsmessige
konsekvensene vurderes som moderate på regionalt nivå, men kan være betydelige
for enkeltaktører og lokalsamfunn, særlig der turisthytter får redusert
funksjon eller legges ned. For friluftsliv varierer konsekvensene mellom brukergrupper.
Dagsturbrukere påvirkes lite og kan i alternativ 2 få et mer oversiktlig og
forutsigbart tilbud. Flerdagers brukere påvirkes mest, med redusert
fleksibilitet og behov for tilpasning, men sentrale kvaliteter opprettholdes.
Spredt bruk påvirkes lite, og kan i alternativ 2 få roligere områder.
Vinteraktiviteter påvirkes særlig i alternativ 2, med mer regulering og
sonestyring, som reduserer fleksibilitet for enkeltutøvere, men gir mer
forutsigbare rammer for næring. Turisthyttenæringen påvirkes direkte gjennom
endringer i rutenettet. Alternativ 0 viderefører dagens konfliktnivå og
usikkerhet. Alternativ 1 gir små endringer, men også usikker effekt. Alternativ
2 innebærer omstrukturering av deler av hyttenettet. Konsekvensene er skjevt
fordelt: større fjellstuer er robuste, mens rutehytter og særlig små hytter kan
få store negative konsekvenser. Samlet er konsekvensene moderate regionalt, men
store lokalt, og innebærer primært en omfordeling av verdiskaping. For
grunneiere og rettighetshavere handler konsekvensene særlig om styring og
konfliktnivå. Alternativ 0 gir høy risiko for konflikt og uforutsigbarhet.
Alternativ 1 kan oppfattes som utilstrekkelig. Alternativ 2 gir tydeligere
styring og vurderes som mest positivt, men kan gi konflikter i en
overgangsfase. Behovet for avbøtende tiltak er begrenset i alternativ 0 og
1, men tydelig i alternativ 2, særlig der turisthytter rammes direkte. Slike
tiltak bør rettes mot omstilling og håndteres gjennom avtaler og statlig
finansiering. Samlet sett illustrerer alternativene et styringsdilemma mellom
forutsigbarhet og omstilling. Alternativ 0 gir lav styring og høy risiko,
alternativ 1 gir usikker effekt, mens alternativ 2 gir tydelig styring, men med
kostnader for enkelte aktører. I et samfunnsmessig perspektiv framstår
alternativ 2 som mest robust, forutsatt at negative konsekvenser håndteres
gjennom målrettede tiltak og videre dialog.
