«Samskaping» har over tid blitt et populært begrep i både velferdsforskningen, politiske styringsdokumenter og presentasjoner omkring i norske kommunestyresaler. I denne artikkelen diskuterer vi begrepets opphav og hvordan sentrale antagelser i litteraturen om samskaping er med på å forme vår forståelse av demokrati og den norske velferdsmodellens utvikling. Vi stiller oss kritiske til den misjonerende fortellingen i litteraturen om samskaping og konkluderer med å understreke behovet for å undersøke konsekvensene av fortellingen om samskaping, spesielt med hensyn til forståelsen av makt og demokrati i den norske/nordiske konteksten. Vi etterlyser særlig et klarere analytisk skille mellom samskaping som normativ modell og hva empirien kan fortelle oss om sammenhengene mellom demokratisk deltakelse, frivillighet og utviklinger innen velferdstjenestene.
