Paperet tar utgangspunkt i det norske utenriksdepartementets (UDs) utenrikskulturelle ansvar og ambisjoner, og undersøker hvordan denne virksomheten endres i takt med globalt endrede samfunnsforhold og et endret kunstfelt. Endringene henger sammen med en tiltakende globalisering, der ny teknologi, økt og liberalisert verdenshandel og økt mobilitet har satt fart på allerede etablerte seinmoderne utviklingstrekk.
Utenrikspolitisk medfører internasjonaliseringsdiskursen et økt fokus på vår plass i en verden som «krymper», men som samtidig blir stadig mer kompleks, uoversiktlig og uforutsigbar. I tillegg har noen av globaliseringseffektene dramatisk endret forutsetningene for utenrikspolitisk arbeid; i stadig sterkere grad har handels- og næringspolitikk, forsvars- og sikkerhetspolitikk, utviklingspolitikk og kulturpolitikk blitt integrert, ettersom norske interesser på ett av områdene samtidig medfører konsekvenser for de andre.
Mer og mindre relatert til slike overordnede endringshistorier, har også kunst- og kulturfeltet, og dermed kulturpolitikken, endret seg. Den klareste sammenhengen mellom de to endringsforløpene er kanskje hvordan alminnelige samfunnsforhold – for eksempel arbeidsliv, velferdsordninger osv. – har påvirket kulturfeltets strukturer og organisering. I tillegg til flere av endringstrendene vi finner igjen på utenriksfeltet, ser vi også mer spesifikt tegn på av- eller re-institusjonalisering, kollaps i etablerte kvalitets- og statushierarki, endringer i kulturproduksjon, -distribusjon og -konsumpsjon og endringer knyttet til ny teknologi.
Den kultur- og utenrikspolitiske fellesnevneren som ligger i dette begrepet, er knyttet til utviklingen mot et postnasjonalt samfunn, der grenser, på tross av å bli opprettholdt i territorial forstand, utfordres og overskrides nettopp gjennom globaliseringseffekter som transnasjonalt politisk samarbeid, liberaliserte og mer betydningsfulle transnasjonale handelsavtaler og et internasjonalisert næringsliv, økt mobilitet gjennom økt migrasjon og turisme og teknologiutvikling.
I paperet ser jeg på bakgrunn av dette på hvordan utenrikskulturpolitikken har endret seg i takt med de endrede forutsetningene skissert over.
