Den kommunale helse- og omsorgssektoren har gjennom (blant annet) Samhandlingsreformen fått større ansvar, større kompleksitet i oppgaver som skal ivarets, større gjennomstrømning av hjelpemottakere og større forventninger fra brukere, pårørende og andre. Sykepleiernes rolle og organinsering er sentrale for å opprettholde og øke kvalitet i disse tjenestene. Vi stiller i foredraget spørsmål ved om sykepleierne organiserer seg på måter som ivaretar den sykepleiefaglige kvaliteten ovenfor hjelpemottakerne eller om det er behov for å utvikle nye modeller for samhandling.
På grunnlag av vår forskning hevder vi at dagens modeller for arbeidsdeling og samarbeid ikke er formet ut fra vurdering av kvalitet og behov for kompetanse.
se rapporter om konsekvenser av samhandlingsreformen og ny oppgavefordeling:
Det sentrale spørsmålet blir da hva som er målet med nye modeller; hva skal de bidra til å oppnå? Forsatt en velferdsstat med høy kvalitet på tjenestene, eller en gradvis nedbygging av den offentlig finansierte velferdsstaten?
