Når politikk skal handle om «smarte» løsninger, kan det få konsekvenser svært få ønsker seg.
Politikk handler alltid – blant annet – om forholdet mellom mål og midler. Idealet vi er vant til å forholde oss til, er at gode mål med bred oppslutning må støttes opp av midler som bringer oss til målet på en mest mulig effektiv måte.
Noen ganger er dette mulig å få til, men ofte ikke. Veldig ambisiøse mål risikerer å bli «tomme ord» fordi midlene ikke finnes, koster for mye eller er umulige å få oppslutning for.
Men det vanligste problemet er kanskje at vi forveksler mål med midler, enten fordi vi har forelsket oss i midlene, som viste seg å virke før – eller som glinser av noe helt nytt, og som for eksempel ser «smarte» ut.
