Norske kommuner har i dag et finansielt orientert budsjett- og regnskapssystem. I utgangspunktet er dette et regnskapsregime som fokuserer på finansielle strømmer, og som er en videreutvikling av et kontantregnskapsregime. Kommuneregnskapet er per i dag et delvis periodisert regnskap hvor det grunnleggende periodiseringsprinsippet betegnes anordning. I korthet innebærer dette at alle kjente inntekter og utgifter skal tas med i regnskapet enten de er betalt eller ikke. Med årene er en rekke usikre størrelser innarbeidet. Ytterpunktet er pensjonsforpliktelser, som er inspirert av tilsvarende ordning i privat sektor. Et annet område som aktualiserer problemstillingen er kommunenes bruk av finansielle instrumenter. I denne artikkelen fokuserer vi på usikre forpliktelser. Framstillingen kan deles i tre:
1) Identifikasjon av usikre forpliktelser og vurdering av tallmessige størrelser.
2) Drøfting av problemstillingens relevans for kommuneregnskapet og dets brukere.
3) Vurdering av om usikre forpliktelser ev. kan og bør innarbeides i dagens regnskapsregime.