Telemarksforsking har i mange år samarbeidet tett med Senter for omsorgsforskning, sør ved USN og UIA om praksisnær omsorgsforskning. Nå har de to miljøene inngått en samarbeidsavtale som knytter dem tettere sammen og som gir større slagkraft både faglig og opp mot relevante nettverk.
– Gjennom samarbeid kan vi stå sterkere i konkurransen om forskningsmidler, utvikle større tverrfaglige prosjekter og bidra til forskning som både er faglig robust og relevant for kommunenes behov. Senter for omsorgsforskning bringer inn nærhet til helse- og omsorgstjenestene, mens Telemarksforsking tilfører kompetanse innen kommunal utvikling, innovasjon, styring, samfunnsanalyse og evaluering, forklarer Linda Madsen, seniorforsker ved Telemarksforsking og førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning.
Aktuelt samarbeid
– Begge miljøene har sterke nettverk inn mot kommuner, regionale myndigheter, utdanningsinstitusjoner og nasjonale aktører, men med ulike innganger og kompetanseområder. Sammen kan vi utvikle et bredere og mer helhetlig kunnskapsgrunnlag for helse- og omsorgspolitikk, tjenesteutvikling og samfunnsutvikling, sier Per Gunnar Disch, førstelektor ved Senter for omsorgsforskning.
Et særlig aktuelt samarbeidsområde nå er den nasjonale satsingen på forsknings- og innovasjonssentre for bærekraftige kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester.
Satsingen er en del av tiltakene for å møte det sterke endringspresset i norske kommuner, som også fører til et stort behov for god kunnskap om regionale og lokale utfordringsbilder, og ikke minst om hvilke mulighetsrom som finnes.
For selv om utfordringsbildet er felles blant norske kommuner, er det store regionale og lokale variasjoner både når det gjelder hvor skoen trykker og i hvilke løsninger som best kan sikre tjenestekvalitet i ulike kommuner og lokalsamfunn.
Lokaltilpasset kunnskap
Disse kunnskapsbehovene er de to miljøene i fellesskap særlig godt rustet til å møte. Kombinasjonen av kompetanse mellom de to miljøene gir gode forutsetninger for å studere komplekse utfordringer som aldring, rekruttering, folkehelse, utenforskap, velferdsteknologi og bærekraftige tjenester.
– Med god kjennskap til lokale variasjoner og høy metodologisk kompetanse innen praksisnær forskning, innovasjons- og implementeringsarbeid får forskningsinstitusjonene i fellesskap enda bedre forutsetninger for å bidra til de beste og lokaltilpassede løsningene for bærekraftige helse- og omsorgstjenester. «Det vil dessuten bli stadig viktigere å forebygge risikoen som kan ligge i «one-size-fits-all»-løsninger».