Vi forsker på hvordan naturen – som skog, vann, biologisk mangfold og friluftsområder – kan forvaltes rettferdig, bærekraftig og i fellesskap. Det innebærer å undersøke hvilke institusjoner, lover, praksiser og normer som gjør dette mulig i praksis.
Det er avgjørende å forstå disse systemene og prosessene, fordi beslutninger som ikke tar hensyn til lokale rettigheter, brukstradisjoner eller folks tilknytning til naturen, ofte møter sterk folkelig motstand – og i mange tilfeller stanser helt opp.
Vår forskning gir verktøy for å sikre en mer rettferdig og effektiv grønn omstilling og gir innsikt i hvordan man kan forebygge slike konflikter ved å involvere berørte grupper tidlig og utvikle legitime, transparente og kunnskapsbaserte forvaltningsmodeller.
Denne kunnskapen hjelper beslutningstakere, forvaltning og næringsliv å løse problemer knyttet til arealbruk, naturinngrep og ressursfordeling. Den bidrar til mer treffsikre prosesser og robuste beslutninger – og åpner for nye samarbeidsformer mellom lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv.
Vi har blant annet studert muligheter og barrierer for hvordan arealplanlegging kan brukes til å styre hytteutbygging i en mer miljøvennlig retning, hvordan frivillige jobber for å øke tilgangen til friluftsliv i strandsonen i Oslofjorden, hvordan biosikkerhetstiltak mot skrantesjuke (CWD) har endret forvaltningen av utmarka i Nordfjella, og hvilke sosiale og institusjonelle konsekvenser dette har hatt, hvordan lokalsamfunn bidrar til vern og bruk av fjellområder, hvordan allmenningsbaserte styringsformer kan anvendes i moderne ressursforvaltning, hvordan ferdsel i villreinens leveområder kan forvaltes gjennom dialog, kunnskapsdeling og styringstiltak for å redusere forstyrrelser og ivareta artsvern og hvordan forståelsen av hvordan lokalbefolkningen bruker naturen styrker beslutningsgrunnlaget i kommuner og stat.