Som følge av verdensarvstatusen settes det årlig av midler til istandsetting og restaurering av både verdensarvobjekter og private hus, først og fremst gjennom midler fra Riksantikvaren. I tillegg tilføres en del midler til spesielle prosjekter, slik som etablering av verdensarvsenter og tungtvannskjeller.
De årlige tilskuddene ligger i overkant av 30 millioner kroner, og sammen med midlene som brukes til istandsetting av private hus, og ekstraordinære tiltak gir det grunnlag for 50 årsverk. Mye av dette arbeidet utføres i dag av importert arbeidskraft, både fordi det med midlene følger strenge krav om bygningsvernkompetanse som lokale firma mangler, og fordi bransjen lokalt mangler kapasitet.
Dersom reiselivet i Tinn klarer å doble antall tilreisende i løpet av de kommende 10 årene, vil dette gi en økt verdiskaping på 120 millioner i direkte og indirekte effekt årlig, og en økt sysselsetting på 265 personer.Dette er realistisk, dersom Tinn tar mål av seg til å oppnå tilsvarende resultater som for eksempel Røros og Vega, men da må det målrettet arbeid til.
Dette er hovekonklusjonene i rapporten Verdensarven som grunnlag for næringsutvikling som ble lagt fram forrige uke.