Oppdatert kulturindeks: Disse kommunene har løftet seg over tid

Telemarksforsking har siden 2011 samlet inn og systematisert data om kulturlivet i norske kommuner, basert på et omfattende datagrunnlag fra mer enn 50 ulike kilder.

Tallene oppdateres hvert år, og det er som regel rangeringen av kulturtilbudene landet over (basert på en summering av tallene i datagrunnlaget), som får mest oppmerksomhet.

(I år, som i fjor, finner vi Oslo på førsteplass. Mye av grunnen til dette er en sterk og langsiktig satsning på kultur i byen. Resten av rangeringen kan dere finne nederst i artikkelen.)

Resultatene blir presentert for kommuner og andre som er interessert i et digitalt lunsjseminar, den 13. oktober.

– Noe av det som skiller seg ut i år, er hvor sterkt de største byene gjør det. Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø er alle blant de ti beste for første gang siden 2017. Samtidig ligger Røros og Ål fortsatt helt i toppen. Det viser egentlig ganske godt hvor forskjellige kommuner som kan komme godt ut i Kulturindeksen, kommenterer Kristine Miland som er ansvarlig for Kulturindeksen hos Telemarksforsking.

Stabile plasseringer over tid

Datagrunnlaget – som nå strekker seg over mange år – skjuler en rekke annen interessante poenger om kulturtilbudet i norske kommuner. Blant annet at plasseringene på den mangeårige oversikten i det store og det hele har holdt seg bemerkelsesverdig stabil.

– Ser vi på hele perioden 2017–2025, er toppen av Kulturindeksen overraskende stabil. 24 kommuner har vært blant topp 50 hvert eneste år, og ni har vært blant topp 20 hvert år, sier Kristine Miland, forsker ved Telemarksforsking.

Hele 13 av de 20 kommunene som var i topp 20 i 2017, er fortsatt der i 2025. Går vi helt opp til topp 10, er stabiliteten enda større: ni av de ti beste i 2017 er også blant de ti beste i 2025. På ni år er det bare 38 forskjellige kommuner som i det hele tatt har vært innom topp 20.

Og i det aller øverste toppsjiktet, sammen med Oslo, finner vi to kommuner som kjemper i en langt høyere vektklasse enn størrelsen skulle tilsi: Ål og Røros.

Røros har aldri vært dårligere enn nummer to, Oslo aldri dårligere enn nummer tre og Ål aldri dårligere enn nummer åtte. Det interessante er også blandingen: Små kulturkommuner som Røros og Ål holder følge med Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger gjennom hele perioden.

Andre suksess-kommuner: Kautokeino har klatret fra 102. til 16. plass på oversikten

Ål og Røros er ikke alene: Kulturindeksen inneholder flere interessante utfordrere som faktisk har klart å etablere seg i elitesjiktet.

Kautokeino er det tydeligste eksempelet: kommunen lå på 102. plass i 2017, men har gradvis klatret og vært blant topp 20 i tre av de fire siste årene, med 16. plass i 2025. Haugesund har gått fra 30. plass og vært topp 20 tre år på rad, Harstad har gjort det samme fra 33. plass, mens Notodden har gått fra 40. plass i 2017 til 13. plass i 2025 og har nå to år på rad i topp 20.

– Dette er tall som både viser hvor stabil den norske «kultureliten» er, og hvem som faktisk har klart å utfordre den, kommenterer Miland.

Det kan også være interessant å se på kommuner som har hatt en tydelig positiv utvikling over flere år:

Flatanger har gått fra 272. plass i 2017 til 93. plass i 2025, og har ligget omtrent rundt topp 100 siden 2020. Nordreisa har gått fra 208. til 80. plass, med et gradvis løft særlig fra 2020, mens Kautokeino har beveget seg fra 102. plass i 2017 til 16. plass i 2025.

– Felles for disse er at utviklingen ikke bare skyldes ett godt år eller én kategori som plutselig slår voldsomt ut. De har løftet seg over tid og etablert seg på et høyere nivå i Kulturindeksen.

Hva er det disse kommunene får til?

Basert på det omfattende datamaterialet som strekker seg tilbake til 2011 – med samme hovedmodell siden 2017 – har Miland og kollega ved Telemarksforsking Bård Kleppe identifisert fire kjennetegn ved det lokale kulturnorge:

1. Sterke lokale kulturliv ser ut til å bygges over lang tid, og holder seg stabile når de først er bygget opp

Kommunenes posisjon i Kulturindeksen er bemerkelsesverdig stabil over ni år. Plasseringen i 2017 henger tydelig sammen med plasseringen i 2025, og ni av de ti kommunene som var topp 10 i 2017 er fortsatt topp 10. Det tyder på at et sterkt lokalt kulturliv ikke først og fremst er et resultat av enkeltår, men av strukturer, miljøer og tilbud som bygges opp – og består – over tid.

2. Kommunene kan likevel endre sin posisjon

Flatanger har gått fra 272. til 93. plass, Nordreisa fra 208. til 80. og Kautokeino fra 102. til 16. Det interessante er at dette ikke først og fremst er kommuner som har gjort ett voldsomt hopp. De har beveget seg oppover over flere år og deretter etablert seg på et høyere nivå. Det peker mot at også endringer i lokale kulturliv er langsiktige prosesser.

3. Det finnes mange veier til et sterkt lokalt kulturliv

De ulike delene av Kulturindeksen henger overraskende svakt sammen. En kommune som er sterk på bibliotek og kulturtilbud til barn, trenger ikke være sterk på kunstnere, scenekunst eller frivillighet – og omvendt. Kommunene kan altså komme godt ut på svært forskjellige måter. Det utfordrer litt selve forestillingen om at det finnes én type «god kulturkommune».

4. De aller sterkeste kulturkommunene har én ting til felles: Bredde

Selv om det finnes mange veier til et sterkt lokalt kulturliv, skiller kommunene helt i toppen seg ut ved å være gode på mange områder samtidig. Alle topp 20-kommunene i 2025 befinner seg i øverste fjerdedel på minst fem av de ti kategoriene, og halvparten gjør det på minst sju. For kommunene samlet er det typiske bare to. Det ser altså ikke ut til at man kommer helt til toppen av Kulturindeksen ved å være eksepsjonelt god på én ting.

Forskergruppe

Lær mer om vår forskning på kulturliv og kulturpolitikk

Forskergruppa for kulturliv og kulturpolitikk ved Telemarksforsking har i mer enn 30 år vært et ledende miljø for kulturpolitiske analyser.

Mer informasjon om forskergruppen →