Spørsmålet besvares gjennom bruk av statistiske analyser. Ikke overraskende kan vi si at både tilskuddssystemet og forskjeller mellom barnehagene har betydning. Barnehager som har høyere inntekter, for eksempel på grunn av høyere lokale tilskuddssatser, har også høyere overskudd. Delvis skyldes dette at inntektene til den enkelte barnehage varierer fra år til år, og i år med høye inntekter så sparer man mer.
Når vi ser på mer langsiktige forskjeller i inntektsnivå, finner vi også at barnehager med høyere inntekter har høyere overskudd, men statistisk begrenser dette seg i all hovedsak til kjedebarnehagene, altså barnehager hvor eier også eier andre barnehager. Kjedebarnehagene har generelt høyere overskudd enn de enkeltstående barnehagene. Dette kan, i hvert fall delvis, forklares av at kjedebarnehagene har lavere bemanning. Vi ser derimot ingen tydelige forskjeller mellom barnehager eid som enkeltstående aksjeselskaper og foreldredrevne barnehager.
Bak disse statistiske mønstrene ligger det likevel en stor variasjon hvor noen enkeltstående barnehager har lavt tilskudd og høyt overskudd, mens enkelte kjedebarnehager har underskudd til tross for høyt tilskuddsnivå. Konklusjonen er at variasjonen i kommunale tilskudd i noen grad skaper store overskudd i enkelte barnehager og underskudd i andre, men at det samtidig er store forskjeller mellom barnehager som tilsynelatende har like økonomiske vilkår.
Notatet er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og kan lastes ned her.
Prosjektleder er Trond Erik Lunder.
