Denne artikkelen forteller historien om den kortlivede
kulturpolitiske institusjonen ABM-utvikling – Statens senter for arkiv,
bibliotek og museum. ABM-utvikling ble etablert i 2003, med store
ambisjoner for kulturfaglig og kulturpolitisk synergi mellom tre
sektorer. Syv år senere ble institusjonen nedlagt, og dermed forsvant
også det mest synlige utslaget av ABM-ideen i Norge. Jeg er interessert i
å beskrive og forstå hvorfor det ble slik. Hvorfor falt den
kulturpolitiske løven fra 2003 ned som en kritisert skinnfell i 2010?
Artikkelen tar utgangspunkt i at ABM-utvikling representerte et
sammenfall mellom en etablert kulturforvaltning, et sett med nye
kulturpolitiske ideer, og ikke minst en teknologisk utvikling som skjøt
rask og uforutsigbar fart under ABM-utviklings korte levetid. I
artikkelen forsøker jeg å besvare spørsmålene om hvilke mekanismer som
lå bak etablering og nedleggelse av denne institusjonen, og om hvilke
aktører og prosesser som var i spill underveis. Empirisk bygger
artikkelen på dokumentanalyse og intervjuer. Der analytiske
utgangspunktet er en utprøving av om garbage can-modellen for
endring/utvikling av organisasjoner kan kaste lys over ABM-utvikling som
case.
