Cultural Economics Research

Cultural economics is a specialized field within economics, and has long been a central research field at Telemarksforsking. A central contribution to the research field in Norway came with the book Cultural Economics by Vidar Ringstad in 2005. Among the topics addressed here are economic justifications for cultural policy, demand for performing arts, production and cost problems for performing arts institutions, markets for visual art, economic issues related to cultural heritage, cultural monuments, books and the book market, culture’s significance for value creation, artists’ economic conditions and artists and their organizations’ activities in the political market.

A number of demand analyses have been conducted at Telemarksforsking, such as for visual art and cinema, as well as demand for book loans from Norwegian and Swedish public libraries, such as Performing arts and cinema demand: Some evidence of Linder’s disease and The demand for books estimated by means of consumer survey data. A number of projects have been conducted specifically related to the book sector and the fixed price system, such as Fixed or free book prices: is a hybrid system superior? and Why are book prices rising so sharply?

In recent years, much of the research at Telemarksforsking has been at the intersection between cultural economics and fields such as regional development, municipal economics and cultural working life.

Culture’s Role in Regional Development

While theories that culture creates growth have gradually become established in Norwegian regional policy, this has also emerged as a research topic at Telemarksforsking. This belief in culture as a catalyst for growth is inspired among other things by Richard Florida’s theories about the creative class, as well as success stories about former industrial sites that have invested in culture and architecture and subsequently experienced renewal and growth. Examples often cited are Bilbao, Glasgow and the Norwegian version Drammen. Empirically, however, it has proven difficult to demonstrate such a positive connection, which our research also shows.

In the note Does Culture Create Attractive Places? the Norwegian Culture Index is used to study the relationship between cultural level and how attractive municipalities and regions are for in-migration. When we corrected for other factors that also affect migration in the analyses, we found that municipalities with a lot of culture are not more attractive as places to live than municipalities with little culture.

In the article Local development policy: do new culture houses have an impact on migration? The case of Norway it is studied whether the establishment of culture houses has had an impact on municipalities’ migration flows. Here it is concluded that one does not find a causal relationship between culture house establishment and increased in-migration, but that the explanation rather lies in the fact that culture houses have been established in municipalities that already have population growth.

Municipal Cultural Expenditures and Local Cultural Offerings

In connection with the cultural review in 2014, a study of cultural expenditures in municipalities was conducted. This work also led to the article Local government allocation of cultural services. Here, development trends in municipal cultural expenditures are studied more closely, and how municipalities’ prioritization of the cultural area, and the various sub-areas within the cultural field such as libraries, cultural schools, sports, etc., depend on selected characteristics of the municipalities. The results confirm previous findings that the municipal cultural sector has high income elasticity, but that there is a large difference between the various types of sub-areas. This is related among other things to the fact that the individual areas are differently regulated and standardized.

In the article From institutions to events – structural change in Norwegian local cultural policy we study how the cultural sector has changed since 1990, and that there has been a shift from supporting traditional institutions, such as libraries and cultural schools, to new cultural arenas such as festivals and culture houses. This shift is explained by three types of mechanisms: 1) the cultural sector’s “flexibility” which makes it sensitive to changes in funding from local authorities 2) New types of earmarked schemes that shift resources toward festivals and events and 3) local decision-makers’ embrace of theories about culture as a source of urban and regional renewal and growth.

In Festival Boom or Cultural Policy Pipe Dream? it is shown, however, that both the number of establishments, events and participation in festivals have stabilized at a certain level, and that the notion that expenditures on festivals and event culture have made a heavy impact on municipal cultural economics is probably misleading. Increased operating costs for municipal culture and sports buildings/facilities are probably a much more striking phenomenon than increased municipal expenditures on festivals and event culture.

An ongoing work studies how recent years’ large investment in culture houses has affected local cultural life. Here the hypothesis is confirmed that there has been a change in prioritization of local resources, and that there has been stronger support for professional types of art and culture and less support for volunteers and children/youth. It is also shown that the cultural sector has become more professional in the form of an increase in the supply of cinema and theater, as well as that the number of jobs in culture and entertainment has increased more in municipalities that have established culture houses.

Artists’ Income and Working Conditions

Comprehensive work on artists’ incomes and working conditions has been conducted in connection with two large artist surveys. This is described in more detail here: Cultural Working Life.

From these studies, two international articles have been produced among other things. Work for Passion or Money? Variations in Artists’ Labor Supply studies the relationship between different income sources and how much time artists spend on artistic work, non-artistic work and leisure, and shows among other things that art grants have a positive effect on time spent on artistic work. Why are artists getting poorer? About the reproduction of low income among artist studies why artist income has decreased, while at the same time experiencing positive economic growth and increased transfers to the cultural sector in the same period. The findings show among other things that time spent on non-artistic work and income from this has increased, and that artists have received less income from the market

References:

Culture and Regional Development

Does Culture Create Attractive Places?

Local development policy: do new culture houses have an impact on migration? The case of Norway

Municipal Cultural Expenditures

Local government allocation of cultural services

From institutions to events – structural change in Norwegian local cultural policy

Cultural Expenditures in Municipalities

Artists’ Income and Working Conditions

Why are artists getting poorer? About the reproduction of low income among artist

Work for Passion or Money? Variations in Artists’ Labor Supply

Various

Perspectives, Issues, Models and Analysis Methods

Demand for Book Loans from Swedish Public Libraries

On the cultural blessings of fixed book prices. Facts or fiction?

Performing arts and cinema demand: Some evidence of Linder’s disease

Norwegian Subsidized Theatres – Failure or Future?

Borrowing demand at local public libraries in Sweden

Fixed or free book prices: is a hybrid system superior?

Determinants of borrowing demand from Norwegian local public libraries

The demand for books estimated by means of consumer survey data

Kulturøkonomi er et spesialområde innen samfunnsøkonomifaget, og har lenge vært et sentralt forskningsfelt ved Telemarskforsking. Et sentralt bidrag til forskningsfeltet i Norge kom med boken Kulturøkonomi av Vidar Ringstad i 2005. Blant temaene som blir tatt opp her, er samfunnsøkonomiske begrunnelser for kulturpolitikken, etterspørsel etter scenekunst, produksjons- og kostnadsproblemer for scenekunstinstitusjoner, markeder for bildende kunst, samfunnsøkonomiske problemstillinger i tilknytning til kulturarv, kulturminner, bøker og bokmarkedet, kulturens betydning for verdiskapingen, kunstnernes økonomiske kår og kunstnerne og deres organisasjoners aktiviteter i det politiske marked.

Det har ved Telemarksforsking blitt gjennomført en rekke etterspørselsanalyser, som for eksempel etter visuell kunst og kino, samt etterspørsel etter boklån fra norske og svenske folkebibliotek, som Performing arts and cinema demand: Some evidence of Linder’s disease og The demand for books estimated by means of consumer survey data. Det har spesielt blitt gjennomført en rekke prosjeter tilknyttet boksektoren og fastprisordningen, som Fixed or free book prices: is a hybrid system superior? og Hvorfor stiger prisen på bøker så sterkt?

I senere år har mye av forskningen ved Telemarksforsking vært i kryssningsfeltet mellom kulturøkonomi og fagområder som regional utvikling, kommunaløkonomi og kulturarbeidslivet.

Kulturens rolle i regional utvikling

Samtidig som teorier om at kultur skaper vekst etter hvert har etablert seg i den norske regionalpolitikken, har dette også vokst frem som et forskningstema ved Telemarksforsking. Denne troen på kultur som katalysator for vekst er blant annet inspirert av Richard Floridas teorier om den kreative klassen, samt suksesshistorier om tidligere industristeder som har investert i kultur og arkitektur og i etterkant opplevd fornøyelse og vekst. Eksempler som ofte trekkes frem er Bilbao, Glasgow og den norske versjonen Drammen. Empirisk har det imidlertid vist seg vanskelig å påvise en slik positiv sammenheng, noe som vår forskning også viser.

I notatet Skaper kultur attraktive steder? brukes Norsk kulturindeks til å studere sammenhengen mellom kulturnivå og hvor attraktive kommuner og regioner er for tilflytting. Da vi i analysene korrigerer for andre faktorer som også påvirker flytting, fant vi at kommuner med mye kultur ikke er mer attraktive som bosted enn kommuner med lite kultur.

I artikkelen Local development policy: do new culture houses have an impact on migration? The case of Norway blir det studert om etableringen av kulturhus har hatt en påvirkning på kommunenes flyttestrømmer. Her konkluderes det med at man ikke finner en kausal sammenheng mellom kulturhusetablering og økt tilflytting, men at forklaringen heller ligger i at kulturhus har blitt etablert i kommuner som allerede har befolkningsvekst.

Kommunale kulturutgifter og lokalt kulturtilbud

I forbindelse med kulturutredningen i 2014 ble det gjennomført en studie av kulturutgiftene I kommunene. Dette arbeidet førte også til artikkelen Local government allocation of cultural services. Her blir utviklingstrekk av kommunenes kulturutgifter studert nærmere, og hvordan kommunenes prioriteringer av kulturområdet, og de ulike underområdene innenfor kulturfeltet som bibliotek, kulturskoler, idrett m.v., avhenger av utvalgte kjennetegn ved kommunene. Resultatene bekrefter tidligere funn om at den kommunale kultursektoren har høyt inntekstelastisitet, men at det er stor forskjell mellom de ulike typene underområdene. Dette har blant sammenheng med at de enkelte områdene er ulikt regulert og standardisert.

I artikkelen From institutions to events – structural change in Norwegian local cultural policy studerer vi hvordan kultsektoren har endret seg siden 1990, og at det har vært en dreining fra å støtte tradisjonelle institusjoner, som bibliotek og kulturskoler, til nye kulturarenaer som festivaler og kulturhus. Denne dreningen er forklart av tre typer mekanismer: 1) kultursektorens “fekisbilitet” som gjør den følsom for endringer i finansiering fra lokale myndigheter 2) Nye typer øremerkede ordninger som dreier ressursene mot festivaler og begivenheter og 3) lokale beslutningstakeres omfavnelse av teorier om kultur som kilde til urban og regional fornyelse og vekst.

I Festivalboom eller kulturpolitisk ønskedrøm? blir det imidlertid vist at både antall etableringer, arrangementer og deltakelse på festivaler har stabilisert seg på et visst nivå, og at forestillingen om at utgifter til festivaler og begivenhetskultur har slått tungt inn i kommunal kulturøkonomi etter alt å dømme er misvisende. Økte driftsutgifter til kommunale kultur- og idrettsbygg/-anlegg er sannsynligvis et mye mer påtakelig fenomen enn økte kommunale utgifter til festivaler og begivenhetskultur.

Et pågående arbeid studerer hvordan de siste års store investeringen i kulturhus har påvirket det lokale kulturlivet. Her bekreftes hypotesen om at det har skjedd en endring i prioritering av de lokale ressursene, og at det har blitt en sterke støtte til profesjonelle typer kunst og kultur og mindre støtte til frivillige og barn/unge. Det er vises også at kultursektoren har blitt mer profesjonell i form av en økning i tilbud av kino og teater, samt at antall jobber i kultur og underholdning har økt mer i kommuner som har etablert kulturhus.

Kunstneres inntekt og arbeidsforhold

Et omfattende arbeid om kunstneres inntekter og arbeidsvilkår er gjennomført i forbindelse med to store kunstnerundersøkelser. Dette er omtalt nærmere her: Kulturarbeidslivet.

Fra disse studiene er det blant annet kommet to internasjonale artikler. Work for Passion or Money? Variations in Artists’ Labor Supply studerer sammenhengen mellom ulike inntektskilder og hvor mye tid kunstnere bruker på kunstnerisk arbeid, ikke-kunstnerisk arbeid og fritid, og viser blant annet at kunststipend har en positive effekt på tiden benyttet på kunstnerisk arbeid. Why are artists getting poorer? About the reproduction of low income among artist studerer hvorfor kunsterinntekten har gått ned, samtidig som man i samme periode har opplevd positiv økonomisk vekst og økte overføringer til kultursektoren. Funnene viser blant annet at tiden benyttet til ikke-kunstnerisk arbeid og inntekten herfra har gått opp, og at kunstnere har fått mindre inntekter fra markedet