Dette paperet dreier seg om partipolitisk opposisjon i kulturpolitikken. Hvordan fungerer slik opposisjon i praksis og hvordan kan den studeres? Utgangspunktet for artikkelen er Fremskrittspartiets kulturpolitikk. Fremskrittspartiet (Frp) har i Norge vært et dominerende opposisjonsparti på det kulturpolitiske området. Den mest høylytte kulturpolitiske motstanden til rådende kulturpolitikk har gjerne kommet fra Frp-hold. Det er imidlertid slik at Frps kulturpolitikk i kanskje de fleste tilfeller har blitt omtalt av andre enn partiet selv. Motstanden mot og argumentasjonen mot Frps politikk har gjerne rettet seg mot to områder – innvandringspolitikk og kulturpolitikk. Like mye som det har vært en bred konsensus om de sentrale prinsippene i kulturpolitikken, har det vært en bred konsensus i resten av det politiske landskapet om kritikken av Frps kulturpolitikk. Det finnes samtidig få gjennomgående analyser av hva denne kulturpolitikken faktisk består i – hvorvidt den har endret seg, om den er konsistent eller inkonsistent, hvilke eventuelle prinsipper den bæres av m.m.
Paperet er publisert i artikkels form her.
