De 4 prosjektene er:
Tjenesteshop med Larviks-app’en. Bedre tjenester og bedre ressursutnyttelse?
Larvik er i ferd med å sette i gang innovasjonsprosjektet Tjenesteshop for mennesker med funksjonsnedsettelser, foreldre med avlastningsbehov, og mennesker med utfordringer relatert til psykisk helse og rus. Tjenesteshop er navnet på en applikasjon med kalender og bestillerfunksjon der tjenestemottakere kan bestille kommunale tjenester på tidspunkter som passer dem.
Forprosjektet skal dokumentere Larvik kommunes baseline i forhold til organisering, ressurser, behovsdekning og brukermedvirkning. Datainnsamlingsmetoden vil være et etnografisk minifeltarbeid med deltakende observasjon av arbeidsprosessene, samarbeidsetnografi, intervjuer av et utvalg ansatte og brukere, samt dokumentstudier.
Kunnskapen som samles gjennom disse tiltakene vil danne grunnlag for å skrive utkast til metode for flerdimensjonal kvalitetsmåling. Larvik, Telemarksforsking og Høgskolen i Sørøst-Norge vil samarbeide om utarbeidelse av survey og gjennomføring og tilrettelegging for forskningsprosjektet.
Tillit som vekstdriver i regional utvikling
Tillit blir betraktet som en av suksessfaktorene for den skandinaviske modellen, og en av de viktigste forklaringsfaktorene for den høye levestandarden vi har. I næringslivet er det dokumentert en klar sammenheng mellom tillit og vekst, det samme i nettverk og klynger. Vi antar at tillit også er avgjørende for regional vekst, og i dette prosjektet vil vi utvikle og teste ut en metode for å finne ut om det er noen sammenheng mellom steder som er kjennetegnet av høy tillit og den stedlige attraktiviteten (regional vekst).
Det er gjort mye arbeid for å identifisere og måle tillit i organisasjoner og bedrifter, men disse indikatorene og kriteriene er ikke uten videre egnet for å måle tillit på stedsnivå. I tillegg til at faktorene som antas å bidra til tillit må justeres for å passe inn i en regional kontekst har vi en hypotese om at tillit alene ikke nødvendigvis er nok; Samarbeid for regional vekst motiveres også av felles mål og strategier.
I dette forprosjektet vil vi forberede et hovedprosjekt med skandinaviske partnere ved å utvikle og teste ut en metode for å finne ut om det er noen sammenheng mellom steder som er kjennetegnet av høy tillit og den stedlige attraktiviteten (regional vekst).
Kulturarvsfylket Vestfold – Effektivisert kulturminneforvaltning for regionen.
Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) og Telemarksforsking skal i samarbeid med Vestfold fylkeskommune og Riksantikvaren undersøke hvordan Vestfold fylkeskommune jobber for å effektivisere sin kulturminneforvaltning og hva som er effektene av dette.
Prosjektets hovedmål er å utvikle en modell for en effektivisert og forbedret kulturminneforvaltning som frigjør ressurser og med det gjør forvaltningen bedre i stand til å møte de nye forventningene til sektoren om å være en bærekraftig og næringsrettet regional utviklingsaktør.
Gjennom blant annet kvalitative intervjuer og praksisobservasjon skal prosjektet framskaffe kunnskap om hvilken betydning 1) bruk av prioritert arealplan, 2) bruk av georadar og 3) omorganisering av virksomheten har for en mer effektiv forvaltning.
Kvinnelige entreprenører i Telemark -hva skal til for å få flere kvinnebedrifter?
Prosjektet skal øke kunnskapen om hva som fremmer og hemmer kvinnelige bedriftsetableringer i Telemark. Denne kunnskapen skal brukes til å videreutvikle MØY-modellen som et verktøy for å øke etableringsraten blant kvinner.
Gjennom studier av konkrete case skal prosjektet undersøke hvordan kvinner forholder seg til egen drøm om å etablere egen bedrift: Hvorfor drømmen i noen tilfeller forblir en drøm og i andre tilfeller realiseres gjennom etablering av egen bedrift. I kvalifiseringsprosjektet vil vi å gå i dybden på et lite utvalg ved bruk av kvalitative metoder som fokusgrupper og deltagende observasjon på nettverksmøter. På denne måten skal de viktigste faktorene (både motivasjonene og hindringene) som påvirker kvinners beslutning om å starte egen bedrift identifiseres.