Om vi ser for oss at alle norske filmer og serier til sammen utgjør et norsk cinematisk univers, så ser det ganske annerledes ut enn det virkelige Norge:
For eksempel bor det langt flere bønder i det cinematiske Norge – og Sørlandet eksisterer knapt. Både etnisk- og funksjonsmangfold er dessuten langt lavere i film- og serie-Norge, enn i det faktiske Norge.
Men det Norge som fremstilles på filmlerretet går likevel i riktig retning på enkelte områder, for eksempel når det gjelder kjønnsbalanse og nasjonale minoriteter. Men det er fortsatt et stykke igjen:
– Kjønnsbalansen er bedre, men representasjonen av etnisk mangfold er litt overraskende lav, kommenterer Line Elise Holmboe ved Telemarksforsking, som har prosjektledet kartleggingen.
Hun legger til at, til tross for at årsakssammenhengene er sammensatt, peker deres kartlegging på at filmpolitiske insentiver og virkemidler synes å virke.
Manglende representasjon er «en demokratisk utfordring»
Det er viktig at det Norge vi møter i film og TV stemmer overens med det virkelige Norge, sier Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) til Norsk filminstitutt (NFI) i forbindelse med de nye tallene fra Telemarksforsking:
– Historiene vi forteller om Norge må være relevante for alle oss som bor her – det betyr noe for den enkeltes tilhørighet og samfunnet vårt blir rikere av det.
Det har lenge vært et politisk mål å sørge for at norske kulturutrykk speiler den faktiske befolkningen. «At ikkje alle grupper opplever [kultur]tilbodet som relevant, er ei demokratisk utfordring», kan vi lese i stortingsmeldingen «Kulturens kraft» (2018), sitert i Morgenbladet-artikkelen «Norsk film beveger seg i sakte film».
– Konsekvensene av det er ikke bare at noen føler seg utenfor storsamfunnet, men at vi ikke får et felles prosjekt. Vi samles om kulturuttrykk, og vi trenger uttrykk flere kan samles om, sier regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen i artikkelen.
Artikkelen tar for seg hvordan den norske filmbransjen henger etter resten av Norge når det gjelder mangfold og representasjon – og siterer blant annet Telemarksforskings kartlegging fra 2024.
Etnisk mangfold henger etter
Rapporten «Innholdsmangfold i norske filmer og serier» fra 2024 er basert på tall fra 2012, 2017 og 2022. Nå følger en ny rapport opp forrige kartlegging med nye tall for 2023 til 2025, samt en kvalitativ gjennomgang av ti filmer og serier.
Kartleggingen tar utgangspunkt i de sju kategoriene: kjønnsbalanse, aldersmangfold, etnisk mangfold, seksuelt mangfold, geografisk mangfold, yrkesmangfold og funksjonsmangfold.
De oppdaterte tallene viser at selv om utviklingen er positiv på flere fronter, er det en lang vei igjen til vi når målet om at film og TV skal speile den norske befolkningen.
13 prosent av den norske befolkningen har bakgrunn utenfor «vestlige land», men i norske filmer og serier har bare 8 prosent en slik bakgrunn.
Og det er ikke bare personer med annen landbakgrunn enn vestlig som er underrepresentert. Det gjelder blant annet også eldre over pensjonsalder og karakterer med funksjonsnedsettelser – til tross for en noe økt andel de siste årene.
– Vi har fortsatt en vei å gå i å få ulike stemmer til å fortelle mange ulike historier. Fortsatt er det overtall av menn både foran og bak kamera. Rapporten vår tar kun for seg representasjon på lerretet, ikke i produksjonen og bak kamera, men begge steder er stort sett hvite menn fra Østlandet fortsatt i flertall. Men vi ser at det bedrer seg, sakte. Alt peker mot at en fortsatt satsing på norsk filmpolitikk antakelig vil ha ønsket effekt i retning av mer mangfold, forklarer Holmboe.
Kvinner i flertall for første gang
Til tross for at det altså er et stykke igjen før det cinematiske Norge speiler den faktiske befolkningen i landet, finner rapporten også flere positive utviklingstrekk: Ved forrige kartlegging var kvinner underrepresentert i hovedroller, med en andel på 41 prosent. I de oppdaterte tallene har denne andelen økt til 52 prosent. Ser vi alle roller under ett, er dog menn fortsatt overrepresentert.
Også når det gjelder samer og nasjonale minoriteter går utviklingen riktig vei: 4 prosent – 20 av totalt 477 karakterer i kartleggingen – er samiske eller fra en nasjonal minoritet.
«Dette er en betydelig endring de siste årene, nasjonale minoriteter og samer var bortimot fraværende i forrige kartlegging,» skriver NFI i sin pressemelding om rapporten.
– Rapporten fra Telemarksforsking viser at arbeidet for å skape større innholdsmangfold i norske filmer og serier gir resultater. Filmer som får tilskudd basert på kunstnerisk vurdering har særlig stort mangfold. Kartleggingen gir oss verdifull kunnskap i det videre arbeidet med å utvikle filmer og serier som speiler hele befolkningen, sier Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt i samme pressemelding.
Les hele rapporten her: Innholdsmangfold i norske filmer og serier 2023-2025
