‘- Kun 12 prosent av rommene som kulturfrivilligheten bruker er tilrettelagt for hørselshemmede, og kun halvparten er tilrettelagt for bevegelseshemmede, forteller prosjektleder Anne-Sofie Hjemdahl. Analysen er gjort på oppdrag for Kulturalliansen, og tar utgangspunkt i data fra kartlegging av kulturlokaler som Kulturalliansen har samlet inn i perioden vår 2019 – august 2024.
Kulturfrivillighetens rom er kartlagt
– Vi har analysert Kulturalliansens kartlegging av de rommene som det frivillige kulturlivet bruker, og undersøkt hvor godt tilrettelagt disse er for hørselshemmede og bevegelseshemmede. For hørselshemmede er det undersøkt om det er tilgang på teleslynge. For bevegelseshemmede er det undersøkt om rommene har trappefri inngang, HC-toalett og tilstrekkelig dørbredde, forteller Hjemdahl.
Vår analyse viser at 22 prosent av rommene ikke er tilrettelagt for verken hørselshemmede eller bevegelseshemmede (de har verken teleslynge, tilstrekkelige dørbredde, HC-toalett eller trappefri adgang), og at 88 prosent av rommene ikke er tilrettelagt for hørselshemmede.
Vi fant at nyere bygg er bedre tilrettelagt, spesielt for bevegelseshemmede. Kirkebygg er best tilrettelagt for hørselshemmede, mens kulturhus og skoler er best tilrettelagt for bevegelseshemmede. Kommunalt eide bygg er også ofte bedre tilrettelagt enn private.
I henhold til hva slags kulturaktiviteter som finner sted var rom brukt av kor best tilrettelagt for hørselshemmede, mens husflid/håndverk og teater hadde dårligst tilrettelegging for hørselshemmede.
Hindrer bred deltakelse
Disse resultatene har betydning for kulturfrivilligheten. For det første må kulturfrivillighetens kulturrom forbedres betydelig for å oppfylle FNs bærekraftmål om mindre ulikhet og økt deltakelse for alle. For det andre må kulturrommene forbedres for å oppfylle den norske handlingsplanen for universell utforming.
– Den tidvis utilstrekkelige tilretteleggingen for hørselshemmede og bevegelseshemmede, gjør det også vanskelig for det frivillige kulturlivet å rekruttere bredt. Dette gjelder særlig for frivillige som driver med håndverk og husflid, som ofte består av eldre mennesker som trenger tilrettelegging for å kunne delta aktivt i samfunnet, forteller Hjemdahl.
Hindrer likeverdig deltakelse
Manglende universell tilrettelegging hindrer likeverdig deltakelse og har implikasjoner for personer med funksjonsnedsettelser. mange mennesker har funksjonsnedsettelser, og deres behov varierer. Derfor trengs universell tilrettelegging i kulturbygg for å sikre at alle kan delta, forteller prosjektmedarbeider Monica Bjerklund.
– Andre studier viser at personer med funksjonsnedsettelser ofte opplever ensomhet, lav sosial støtte og vansker med sosial kontakt på grunn av helseproblemer. De erfarer oftere hindre for å delta i sosiale aktiviteter enn andre, sier Bjerklund videre.
Hun understreker at konsekvensen av denne konkrete studien er at universell tilrettelegging trengs på flere områder parallelt i ett og samme kulturbygg, for å kunne imøtekomme ulike former for funksjonsnedsettelse. Manglende universell utforming kan føre til at mennesker med funksjonsnedsettelser må holde seg hjemme eller opplever utfordringer når de deltar i frivillige kulturaktiviteter. Når for eksempel kun 12 prosent av byggene har teleslynge, gjør dette det vanskelig for hørselshemmede å delta, avslutter Bjerklund.
Prosjektet er gjennomført av seniorforskerne ved Telemarksforsking Anne-Sofie Hjemdahl og Monica Bjerklund, og Signe Vrålstad (USN).
Les hele rapporten her.