Krevende for små generalistkommuner

Publisert: mai 13, 2019

Av:Bent Aslak Brandtzæg

Små kommuner har problemer med å fylle rollen som generalistkommuner, og dette er en utfordring som ser ut til å forsterke seg i årene som kommer.

Kommunene spiller en sentral rolle i offentlig forvaltning og gjennomføring av statlig velferdspolitikk. Et viktig kjennetegn ved det norske kommunesystemet er generalistkommuneprinsippet. Det innebærer at alle kommuner har ansvar for de samme oppgavene og tjenestene. Det sørger for like demokratisk rettigheter, og er også en forutsetning for at finansieringssystemet og lovgivning av rammene for organisering og styring av kommunene er felles.

Små kommuner har ikke klart å ta del i befolkningsveksten på landsbasis. De små kommunene har blitt mindre og de største større. Dette har ført til at de relative forskjellene mellom kommunene har økt, og det er en viktig årsak til at generalistkommuneprinsippet er under økende press. De små kommunene vil i framtida i økende grad ha utfordringer med å fylle rollen som generalistkommune som følge av:

  • Fortsatt nedgang i folketallet
  • Økende andel eldre og færre i yrkesaktiv alder
  • Mer sårbar økonomi som følge av færre innbyggere
  • Økt konkurranse om kvalifisert arbeidskraft og økte utfordringer med tilstrekkelig tilgang på kompetanse ut fra behovet, særlig på spesialiserte tjenesteområder
  • Mangel på kompetanse innen kommunal planlegging, digitalisering, utvikling og innovasjon som grunnlag for å håndtere framtidige utfordringer og utviklingsmuligheter

Små kommuner er avhengig av interkommunalt samarbeid på flere områder for å få løst oppgavene på en tilfredsstillende måte. Det store flertallet av de små kommunene signaliserer også økende behov for interkommunalt samarbeid de kommende årene. Dersom interkommunalt samarbeid, og ikke kommunesammenslåing, skal være en aktuell strategi for at små kommuner skal kunne ivareta rollen som generalistkommune, må det interkommunale samarbeidet løftes til en nytt nivå sammenlignet med det som er tilfellet i mange regioner i dag. Det vil være behov for faste samarbeidskonstellasjoner med felles digital infrastruktur som driftes og utvikles interkommunalt. Dette vil være en nødvendig forutsetning for å:

  • Arbeide systematisk og effektivt om digitalisering og videreutvikling av både tjenester og administrative oppgaver
  • Gjøre det enklere og mer fruktbart å etablere fagnettverk på tvers av kommuneorganisasjonene som kan jobbe med kompetanseheving, innovasjons- og utviklingsarbeid
  • Gjøre det enklere å etablere et interkommunalt fagmiljø, spille på hverandres kompetanse og be om hjelp fra andre kommuner i samarbeidskonstellasjonen ved behov og dermed også gjøre det enklere å opprettholde tjenester i egen organisasjon
  • Gjøre det enklere å etablere nye interkommunale samarbeid når det er behov for det
  • Gjøre det enklere å følge opp og styre utviklingen av det helhetlige interkommunale samarbeidet, både administrativt og politisk

Videre konkluderer utredningen med at det er en fordel om de faste interkommunale samarbeidskonstellasjonene har et befolkningsgrunnlag som gjør at de kan håndtere det vesentligste av de oppgavene som generalistkommunene har ansvar for.

 

Bent Aslak Brandtzæg
Aktuell forsker:

Bent Aslak Brandtzæg

Seniorforsker / Geograf

Relaterte artikler

01. jul 2026

Aktuell forsker: Marianne Singsaas

Marianne Singsaas tildelt Fulbrights artikkelpris 2025

03. jun 2026

Aktuell forsker: Trond Erik Lunder

Omstillingsbehov i kommunene: – Handler ikke bare om å flytte penger mellom sektorer 

28. mai 2026

Aktuell forsker: Line Elise Holmboe

Mangfold i norsk film: Nye tall viser positiv utvikling for kjønnsbalanse – fortsatt lavt etnisk mangfold