Desentraliserte helsetilbud legger mer ansvar over på sykepleierne – spesielt i distriktene, viser en ny studie. – Ansvaret og kompleksiteten i sykepleierrollen øker, sier forsker Helle Krone-Hjertstrøm.
Det er to timer til nærmeste sykehus, arktiske forhold fører tidvis til vanskelige kjøreforhold og et utilgjengelig nødnett og rekruttering av leger er utfordrende.
Dette er rammene for det kommunale helsetilbudet i distriktskommunen der forsker Helle Krone-Hjertstrøm gjorde feltarbeid til den nylig publiserte artikkelen «If not us, then who? Ethnographic insights into nurses’ role in redesigning a rural health service to meet changing demands».
«Hvis ikke vi gjør det, hvem gjør det da?»
I artikkelen finner Krone-Hjertstrøm og kolleger at sykepleierne de siste årene har spilt en hovedrolle i å utvikle de kommunale døgnenhetene i mindre sentrale kommuner.
– En sentral faktor var at sykepleierne utgjorde kontinuiteten i legevakten – de var til stede 24/7, mens legene kun var tilgjengelige om kvelden og hadde én daglig visitt ved behov, forteller Krone-Hjertstrøm.
– Som sykepleierne selv uttrykte det: ‘Hvis ikke vi gjør det, hvem gjør det da?’.
Krone-Hjerstrøm legger til at sykepleierne også bidro til kontinuitet på flere måter: Både ved å ha god kjennskap til distriktet og til tjenestene. Sistnevnte var svært viktig i forbindelse med at rekrutteringsutfordringene førte til at legevaktene ofte var bemannet av vikarer og turnusleger.
Artikkelen er en del av doktorgradsavhandlingen til Krone-Hjertstrøm og er skrevet sammen med Bente Nordbye, Birgit Abelsen og Aud Uhlen Obstfelder.
Kommunen Krone-Hjertstrøm besøkte er bare én av flere kommuner som har måttet tilpasse seg raskt og omfattende idet helse-ansvar har blitt flyttet fra stat til kommune.
Mer komplekse arbeidsoppgaver og mer ansvar
«Samhandlingsreformen», som ble innført i 2012, hadde som mål å sikre mer effektive helsetjenester nærmere der folk bor.
Reformen, som var startskuddet for en trend som har blitt intensivert i årene etter, overførte mye av ansvaret fra sykehusene til kommunene. Ett ledd i denne desentraliseringen var å gi kommunene ansvar for å hindre unødige sykehusinnleggelser ved å opprette døgnenheter for øyeblikkelig hjelp.
I denne nye, desentraliserte hverdagen – der spesialisert kompetanse altså kan være timesvis unna – må lokalt helsepersonell i større grad ta ansvar for å både utvikle nye tjenester for å ivareta sykere pasienter.
– Vi ser at den helsepolitiske ansvarsforskyvningen ikke bare har ført til at sykepleiernes arbeidsoppgaver blir mer komplekse, men også til at de har fått mer organisatorisk ansvar – spesielt i distriktene.
Har gått 250 timer med sykepleiere
Artikkelen finner også at den geografiske plasseringen av de kommunale døgnenhetene var en viktig faktor i hvordan implementeringen og innrettingen av dem ble gjennomført i praksis.
– En viktig årsak til at sykepleierne i vår studie påtok seg dette ansvaret var knyttet til den rurale konteksten, sier Krone-Hjertstrøm.
For å undersøke sykepleiernes nye arbeidshverdag som følge av desentralisering, gikk Krone-Hjertstrøm sammen med sykepleiere på et akuttmottak i Nord-Norge i 250 timer. Ambisjonen var å også få frem «de usynlige» delene av en sykepleiers jobb – alt det som er vanskelig å artikulere.
Krone-Hjertstrøm legger til at vi trenger mer kunnskap om sykepleierrollen – en rolle hun mener, i lys de siste årenes helsepolitiske utvikling, er i endring.
– Vi mener at sykepleiernes faktiske arbeid og bidrag bør forskes mer på, spesielt i takt med at ansvaret og kompleksiteten i sykepleierrollen øker. Når sykepleierarbeidet endres, endres også rollen – og vi trenger mer kunnskap om denne utviklingen.
