Rapporten, «Mangel på arbeidskraft i kommunene», analyserer hvordan tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft kan utvikle seg fram mot 2050. Analysene bygger på kvantitativ analyse av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft, basert på registerdata og befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå og er supplert med alternative befolkningsscenarier utviklet av Telemarksforsking. I tillegg er det gjennomført kvalitative studier i fem distriktskommuner.
Formålet med oppdraget har vært å gi et samlet og kunnskapsbasert bilde av omfanget av mangel på arbeidskraft i kommunene, hvordan denne utvikler seg over tid, og hvilke konsekvenser dette kan få for kommunenes evne til å ivareta sine roller som tjenesteleverandør, arbeidsgiver og samfunnsutvikler.
- Les også NRKs sak om rapporten: Alarm for Distrikts-Noreg: Éin av fire arbeidsplassar kan forsvinne
Stor nedgang i sysselsettingen i mange distriktskommuner
Hovedbildet er at demografiske endringer vil redusere tilgangen på arbeidskraft i mange kommuner. I de minst sentrale områdene forventes både nedgang i folketallet og en høy andel eldre i befolkningen, noe som vil føre til at antall sysselsatte faller raskere enn folketallet. Samtidig vil etterspørselen etter arbeidskraft i kommunale tjenester øke.
Analysene tyder på at mange kommuner i framtiden vil ha behov for flere arbeidstakere enn det vil være sysselsatte personer bosatt i kommunen. For å dekke behovet må kommunene derfor tiltrekke seg betydelig innpendling. I mange distriktsområder vil dette være vanskelig å oppnå, blant annet fordi lange avstander begrenser mulighetene for dagpendling. Fallet i sysselsettingen i distriktskommunene vil også gjøre at veksten i næringslivet begrenses. I mange kommuner må antakelig næringslivet klare seg med færre arbeidstakere.
Kan gi store konsekvenser for tjenestetilbudet
Rapporten peker videre på at arbeidskraftmangelen kan få store konsekvenser for kommunenes evne til å levere tjenester. Begrenset tilgang på kvalifisert personell kan føre til økt sårbarhet i tjenestene og større press på ansatte og organisasjon, spesielt innen helse- og omsorgstjenester. En betydelig andel kommuner vil stå i fare for ikke å kunne opprettholde lovpålagte tjenester uten omfattende strukturelle grep.
Klart større problemer for distriktene enn i sentrale strøk
Framskrivingene viser at utfordringene ikke vil være jevnt fordelt over hele landet. De største utfordringene forventes i små og lite sentrale kommuner, der demografiske endringer og rekrutteringsutfordringer allerede er tydelige. Arbeidskraftmangelen vil ikke nødvendigvis føre til akutt bortfall av tjenester. I stedet vil den heller vise seg gjennom gradvise tilpasninger, omprioriteringer og økende sårbarhet i kommunenes drift. Konsekvensene kan bli behov for strukturelle tilpasninger i tjenestetilbudet og økt samarbeid mellom kommuner. På lengre sikt kan utviklingen også påvirke kommunestrukturen.
Samlet tegner analysene et bilde av en utvikling som kan utfordre både tjenestetilbudet, arbeidsmarked og bosettingen i mange distriktskommuner dersom tilgangen på arbeidskraft fortsetter å falle i årene framover.
Hvis distriktskommunene skal kunne opprettholde et tjenestenivå som ligner dagens, vil det være avhengig av betydelig tilflytting, enten fra andre deler av landet eller fra utlandet. Samtidig ventes det at den samlede tilgangen på arbeidskraft i europeiske arbeidsmarkeder vil være begrenset, og at konkurransen om arbeidsinnvandring vil bli betydelig sterkere.
