En ny gjennomgang av norske kulturutøveres økonomiske støtteordninger viser at de i liten grad søker om nordiske støttemidler.
Inntekten til kulturutøvere i Norge kan i hovedsak deles i tre: Markedsinntekter, offentlig støtte, og subsidiering av kulturaktiviteten med lønn fra annet arbeid. Av disse er offentlig støtte en svært viktig del av kulturutøvernes livsgrunnlag.
I en ny analyse i antologien «Nordic funding for the arts and culture: A multilevel approach» ser seniorforsker i Telemarksforsking, Ola K. Berge, nærmere på norske kulturutøveres støtteordninger sett i både et norsk og et nordisk perspektiv.
Et konkurransepreget og internasjonalt marked
Bakteppet for antologien, og Berges undersøkelse av den norske kulturstøtten, er kulturfeltets utvikling de siste tiårene.
Norske og nordiske kulturutøvere er i stadig større grad del av et internasjonalt og mer konkurransepreget marked, drevet frem av blant annet digitalisering, skriver Berge. I et større, mer internasjonalisert kulturfelt er et lite marked som Norge sårbart, noe som gjør behovet for nordisk samarbeid og kulturpolitikk viktig.
– Norden er en viktig arbeidsmarkedsregion på mange felt, men ikke i like stor grad på kulturfeltet. Det er synd. Vi er et felles språkområde, i alle fall i Skandinavia, og det burde gjøre Norden særlig attraktiv for kulturutøvere. Her bør man kunne ha fordelen av et større marked med flere kulturbrukere, nokså likt hjemmemarkedet, sier Berge.
Nettverksbygging og markedsføring
Analysen viser et lavere antall søknader til nordiske støtteordninger sammenliknet med til norske støtteordninger, fra kulturutøvere i Norge.
I 2022 søkte 7000 artister og kulturutøvere om støtte administrert av Kulturrådet. Til sammenlikning søkte bare litt over 500 om støtte fra de største nordiske støtteorganisasjonene: Nordisk kulturfond og Nordisk kulturkontakt.
Berge peker på flere mulige årsaker til at antallet nordiske støttesøknader er så lavt i forhold til norske. Hovedutfordringen kan ligge i at nordiske støtteordninger har samarbeid på tvers av de nordiske landegrensene som forutsetning for støtte, noe som krever nettverksbygging.
Anbefaler mer synlighet
Ettersom de nordiske støtteordningene gir mindre beløp, kan søknadsmengden være et resultat av en kost-nytte-analyse, der norske kulturutøvere ser at mengden arbeid ikke rettferdiggjør summen de kan få i støtte.
– Det lave antallet søknader kan også være et resultat av at de nordiske støtteordningene er for lite kjent blant ordningenes målgrupper. Bedre markedsføring vil kunne bidra til å øke interessen. Kanskje kunne også et tettere samarbeid med Kulturrådet, for eksempel med synlighet på Kulturrådets støtteportaler, føre til større kunnskap om de nordiske ordningene, og dermed økte søkertall, legger Berge til.
