SAMMENDRAG
Implementering av velferdsteknologi innen helse- og omsorgstjenestene har gjennom de siste 20 år fått stadig større betydning og oppmerksomhet både som politisk ambisjon, praktisk erfaring og som forskningsfokus.
I dette kapittelet gjennomgås sentrale politiske dokumenter vedrørende velferdsteknologi, samt empiriske artikler, hovedsakelig fra en norsk kontekst der eldre hjemmeboende mennesker er målgruppen.
Implementering av velferdsteknologi krever stor grad av fleksibilitet, kunnskap og arbeidsinnsats fra de førstelinjeansatte – noe som ofte viser seg å være undervurdert i prosjektplanleggingen. Flere forskere setter også spørsmålstegn ved om teknologien faktisk bidrar til ressurssparing, eller om det skjer en oppgaveforskyvning over på pårørende og ansatte i førstelinjen.
NØKKELORD: velferdsteknologi, innovasjon, eldreomsorg, implementering, kompetansebehov, kjønn.
