Best før, men også god etter

Distriktsmusikarordninga i Vestland er ei vidareføring og utviding av den tidligare distriktsmusikarordninga som vart etablert mot slutten av 1980-talet med mål om å styrkje musikklivet i distrikta gjennom oppretting av profesjonelle musikarstillingar. Sidan 1990-talet har ordninga vore forankra i ein samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og arbeidsgjevarkommunane, og ordninga vart vidareført etter fylkessamanslåinga i 2020.

I 2024 vedtok fylkestinget i Vestland å få evaluert ordninga for å undersøkje om den kjem heile fylket til gode i samsvar med intensjonen. Evalueringa har undersøkt korleis musikklivet i fylket opplever distriktsmusikarordninga og gjer seg nytte av den, og dei regionale effektane av ordninga.

Evalueringa av distriktsmusikarordninga viser, med nokre atterhald, at den har positive effektar, men at intensjonen om å styrke musikklivet i heile regionen ikkje er fullt ut realisert. Gjennom musikarstillingar som kombinerer ein utøvardel og ein undervisningsdel knytt til kulturskulane, bidreg ordninga til å styrke grasrota i musikklivet lokalt gjennom rekruttering, talentutvikling og ulike musikkprosjekt. Ordninga kan også seiast å vere ein berebjelke for den profesjonelle delen av musikklivet i fleire kommunar, men fleire kritiske røyster peikar på at denne modellen, med faste, varige stillingar, gjev avkall på naudsynt fleksibilitet. Dette kan potensielt slå negativt ut for musikarane sin kvalitet og relevans.

Dei positive effektane er dessutan størst i vertskommunane og nærliggjande område. Utvidinga av ordninga med fleire vertskommunar har styrkt den regionale dekninga. Samstundes er det kommunar, spesielt i den sørlege delen av fylket, som opplever avgrensa nytte av ordninga, mellom anna på grunn av geografisk avstand til vertskommunane eller til byregionar med frilansmusikarar. Eit gjennomgåande funn i evalueringa er at ordninga er lite marknadsført, og at kjennskapen blant målgruppene er for liten; både om at ordninga finst, og korleis musikklivet kan nytte seg av tenestene til distriktsmusikarane. 

Tilrådingar 

Evalueringa har avdekt nokre sider ved ordninga som bør vurderast, og nokre utfordringar og forbetringspotensial. Gitt at partane i ordninga ynskjer å halde fram med ordninga og vidareutvikle den, har Telemarksforsking fylgjande tilrådingar:

1. For å sikre fleksibilitet, kvalitet og relevans, bør ein ved nye tilsetjingar vurdere å tilsetje musikarar i åremålsstillingar med lang horisont, til dømes 6 år.
2. For å sikre relevans og kulturpolitisk legitimitet, bør ein ved nye tilsetjingar vurdere å tilsetje musikarar med kompetanse innan instrument og sjangrar som kan komplettere eksisterande kompetanse i ordninga. Dette må samstundes sjåast opp mot behovet for god samansetjing av musikargrupper i dei ulike vertskommunane.
3. Ved utviding av ordninga med fleire vertskommunar og/eller fleire musikarar, bør ein prioritere kommunar som har svært få profesjonelle musikarar, som har lang reisetid til kommunar med god tilgang på frilansmusikarar og/eller distriktsmusikarar, og som har utfordringar med å trekke til seg profesjonelle musikarar, inkludert gode søkarar til musikarstillingar i kulturskulen. Ein bør óg prøve å unngå å ha vertskommunar med berre éin tilsett distriktsmusikar, då evalueringa viser at det er krevjande å nå måla i ordninga med så liten musikarressurs.
4. Partane i ordninga bør gå saman om å formulere tydelegare og meir konkrete mål for ordninga, som er lette å kommunisere til omverda.
5. Partane i ordninga oppmodast til å, gjerne i samarbeid med musikklivet, legge meir innsats i å marknadsføre ordninga til relevante brukargrupper. Dette inkluderer oppdatert og konkret informasjon om ordninga på fylkeskommunale nettsider. Betre kommunikasjon av ordninga vil på sikt kunne føre til at fleire aktørar vil bruke ordninga, og gje betre utnytting av fylkeskvoten, som vil auke dei regionale effektane.
6. Det er behov for å utvikle meir samarbeid i og om ordninga: 1) Vertskommunane oppmodast til å etablere ein digital samarbeidsarena for distriktsmusikarane. 2) Partane i ordninga oppmodast til å halde fram arbeidet med å etablere ein arena for samarbeid mellom det profesjonelle og det frivillige feltet. 3) Partane i ordninga oppmodast til å vidareutvikle samarbeidet om kommunikasjonen av ordninga.