Covid-19-pandemien har rammet deler av kulturfeltet hardt. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva slags tiltak regjeringene i de nordiske landene vedtok for å dempe effekter av pandemien i 2020, og hvordan disse tiltakene har virket i de ulike landene. Vi undersøker spesielt hva den nordiske kulturpolitiske modellen har betydd for håndteringen av krisen. Vi har videre hatt som mål å analysere mulige kulturpolitiske konsekvenser av pandemien og håndteringen av den. I alle de nordiske landene ble det gjennomført omfattende støttetiltak i 2020. Noen av disse var rettet direkte mot kultursektoren, men det ble også innført en serie generelle tiltak som kultursektoren fikk nytte av. Funnene bekrefter at den nordiske kulturpolitiske modellen langt på vei ligger til grunn for de tiltakene som ble innført i de nordiske landene. Vi fant blant annet at koronatiltakene har vært relativt like på tvers av de nordiske landene, både i størrelse og innretning, dog med noen viktige unntak. De mange tiltakene som er blitt gjennomført, har vært nødvendige og relativt treffsikre. En utfordring har imidlertid vært at tiltakene ikke har vært godt nok tilpasset de forutsetningene som kultursektoren jobber etter, både når det gjelder arbeidsforhold og inntekter. Dette vektlegges også i internasjonal forskning på området, ikke minst i OECDs rapport Culture shock (OECD 2020). Et hovedproblem har vært at små aktører med individualisert risiko ikke fanges opp i tilstrekkelig grad. Covid-19-pandemien har dermed synliggjort behovet for endringer på det kulturpolitiske området.
