I denne artikkelen har vi fokus på hvordan de foresatte til barn med
skolevegring opplever hjelpeapparatet. 75 prosent har fått hjelp fra
PP-tjenesten, noe som viser at PP-tjenesten har en sentral rolle med
tanke på oppfølging av elever med skolevegring. Selv om
skolehelsetjenesten skal jobbe med forebyggende psykososialt arbeid, er
det bare 34 prosent av de foresatte som oppgir at deres barn har fått
oppfølging herfra. 76 prosent av elevene vært i kontakt med barne- og
ungdomspsykiatrien (BUP), mens bare sju prosent har vært i kontakt med
Statped. Spørsmål om barnet delvis eller fullt er tilbake på skolen har
overraskende nok mindre betydning for hvordan de foresatte vurderer
oppfølgingen deres barn får fra de ulike instansene. Dette tyder på at
foresatte i situasjoner hvor barna er tilbake på skolen, ikke opplever
at dette er hjelpeapparatets fortjeneste, eller at samarbeidet mellom
hjem og skole ikke har vært optimalt. Samtidig ser vi at desto flere
instanser som har vært involvert, desto mer fornøyde er de foresatte med
det hjelpetilbudet deres barn har fått.
