Om kommunen ønsker mer innovasjon, må de fyre opp under det engasjementet som allerede er der.
Det har nærmest gått sport i å fortelle kommunene at de må bli mer innovative. Det er bare å trekke fram noen eksempler fra den siste månedens oppslag i Kommunal Rapport. Lederen i Nasjonalt program for leverandørutvikling etterlyser kommunale ledere med innovasjonskraft.
Jesper Simonsen i Forskningsrådet uttaler «Vi må ha mer forskning og innovasjon i kommunene». Rådmann Arne Ingebrigtsen oppfordret kommunene til å bli mer innovative på Kommunalbankens årskonferanse.
«Engasjementet er det som skiller samskaping fra involvering og medvirkning»
Her vil jeg dele noen erfaringer fra et forskningsrådsprosjekt som tester hvordan kommunene kan få til innovasjon sammen med innbyggerne. Stad og Nordre Follo tester hvordan de kan ta i bruk de ressursene som er i lokalsamfunnet til å utvikle kommunen til en bedre plass å bo og leve, eller som Stad sier det: «Vi vil bli verdas beste vesle stad».
Her er noen erfaringer om hvordan komme i gang.
Start med noe som engasjerer folk! Det nytter ikke å ta utgangspunkt i ulne og lite konkrete utfordringer eller mål i kommuneplanen. Det må være konkrete utfordringer. Noe som tenner engasjementet til folk, som får folk til å tenke: «Dette vil jeg være med på å løse.»
Den store flyktningstrømmen fra Ukraina er et godt eksempel på en utfordring som engasjerer folk. Folk samler inn klær, reiser til grensen for å frakte flyktninger og tilbyr husrom. Og på mange kommuners nettsider er «slik kan du hjelpe» et sentralt oppslag om krigen i Ukraina.
Kommunene etterspør både husrom, frivillig innsats i lokalmiljøet og innspill og ideer knyttet til hva kommunen og lokalmiljøet kan gjøre for flyktningene. Nordre Follo kommune stiller det enkle spørsmålet «Hva ønsker du å bidra med for at flyktningene fra Ukraina skal bli godt tatt vare på?»
Flyktningene fra Ukraina er en utfordring hvor det er behov for at mange tenker nye tanker sammen. Ikke bare om hvordan vi kan hjelpe flyktningene i startfasen med innkvartering og andre praktiske ting, men også integrering på lengre sikt.
Erfaringer fra tidligere flyktningbølger, som da bosnierne kom på 1990-tallet, er at det er viktig å starte integreringsarbeidet med en gang. Et tiltak er å finne noe som gamle og nye innbyggere kan være sammen om.
I Stad kommune har de tatt fatt i en annen utfordring som også engasjerer folk, og som har fått ny aktualitet i dagens usikre verdensbilde. De har kalt prosjektet «Urbant landbruk».
Ett av målene med prosjektet er å overføre kunnskap om hvordan mat produseres og hvor maten kommer fra. Prosjektet har skoleklasser som lager sin egen jord, felles dyrking i drivhus av blant annet 40 ulike tomatslag, kurs i sylting, hermetisering og tørking av mat. De har fadderbarn for chiliplantene og lager juice fra nedfallsfrukt. Bare for å nevne noen av ideene fra prosjektet.
Prosjektet er et eksempel på en konkret oppgave som skal løses. Lokal og bærekraftig matproduksjon er et aktuelt tema som engasjerer folk. Men det er også et eksempel på en integreringsarena. En uformell møteplass. Et sted hvor kunnskap kan overføres mellom generasjoner og mellom kulturer.
På slike arenaer kan også flyktningene være en ressurs, og ikke bare noen som trenger hjelp. Samtidig blir de kjent med nye folk som er interessert i det samme som dem. Som en av samskaperne i Stad kommune sier: «Dette prosjektet kan alle være med på. En må ikke kunne noe fra før, ha utdanning eller jobbe med det. En må bare ha lyst til å bidra og skape noe nytt»
Få med de som er engasjert – og har lyst til å gjøre en innsats. Urbant landbruk-prosjektet viser hvordan innbyggere stiller opp og bidrar når engasjementet er der. Det er ikke nødvendig for kommunen å ta ansvar for alt. Kommunen kan tre tilbake, og la andre ta ansvar for de ideene som kommer opp. En bonde stiller med drivhus, en annen med en åkerlapp, en kjøper saftpresse, noen kjøper frø og skolen setter dyrking på timeplanen.
Engasjementet er det som skiller samskaping fra involvering og medvirkning. Her er det ikke om å gjøre at alle får komme til ordet. Det handler om å invitere med de som ønsker å bidra, ikke de som representerer noe eller har en lederrolle.
Rektor og statsforvalteren er sikkert hyggelige folk, men det er ikke sikkert at det er de som har det mest brennende engasjementet. Det er på tide på å tenke nytt om hvem som er ressursene i samfunnet. Det er mange som har lyst å gjøre en innsats, selv om de er arbeidsledige eller pensjonister.
Fyr opp under engasjementet! For å få innbyggerne med på kommunal innovasjon må utfordringen være noe som engasjerer folk – og kommunen må fyre opp under engasjementet.
Og er det noe som har engasjert folk i det siste, er det flyktningene fra Ukraina. Kommunens rolle er å finne de engasjerte innbyggerne, samle dem og legge til rette for at engasjementet omgjøres til konkret og koordinert handling.
Illustrasjon: Sven Tveit
https://www.kommunal-rapport.no/kronikk/fyr-opp-under-engasjementet/142387!/
