Denne artikkelen diskuterer digital og digitalisert kulturarv som en del av kulturpolitikken, og behandler utviklingen av og status for det som kan kalles det norske digitale kulturarvsfeltet. Gjennom kartlegging av roller og normer undersøkes hvilke maktforskyvninger som har funnet sted i dette feltet og hvilke kulturpolitiske konsekvenser som dette innebærer. Artikkelen viser at feltet er sammensatt av en lang rekke offentlige aktører og prosjekter, som samtidig har sammenfallende og konsistente ideer om betydningen av kulturarvens digitalisering. Artikkelen viser også hvordan det digitale handlingsrommet til en offentlig kulturpolitikk først har blitt forsøkt utvidet, mens det i senere tid ser ut til å krympe kraftig.
Artikkelen kan leses her.
