I denne artikkelen undersøker jeg pågående debatter i Norge om tilbakeføring av museumsgjenstander. Fokuset er ikke på internasjonale, koloniale problemstillinger, heller ikke om urbefolkningers rett til å forvalte egen kulturarv, men på lokale krav og henvendelser om å få tilbakeført gjenstander fra nasjonale samlinger. I denne sammenheng har jeg sett på lokale institusjoner (museum og kirker) som henvender seg til sentrale museum med ønske å få returnert en bestemt gjenstand under den argumentasjon at gjenstander hører til lokalt. I artikkelen undersøker jeg argumentene som føres for og mot tilbakeføring av de ulike aktørene, og den praksis som føres. Argumentene og praksisen avslører ideologier og etiske prinsipper som virker innenfor denne sektoren, og også at disse er skriftende. Jeg avslutter artikkelen med å se dette saksfeltet i lys av norsk kulturarvspolitikk.
